Dropper børs etter gigantinvestering

EnergyNest dropper børsnotering etter at Infracapital spytter inn 1,1 milliarder kroner og gjør den største investeringen innen termiske batterier noensinne.

Publisert 12. apr. 2021 19:25
Article lead
GÅR INDUSTRIELT: Adm. direktør Christian Thiel i EnergyNest får inn Infracapital på eiersiden og forblir unotert enn så lenge. Foto: EnergyNest

I mars skrev Finansavisen at Robert Hvide Macleod går inn som styremedlem i EnergyNest, og energiselskapet jakter 500–700 millioner kroner før en notering på Euronext Growth.

Nå har EnergyNest tatt en 180 graders vending og skrotet børsplanene. Istedenfor har FTSE 100-noterte M&G plc. gjennom Infracapital kommet inn på eiersiden gjennom en investering på 110 millioner euro, tilsvarende 1,1 milliarder kroner.

– Dette er et veldig viktig partnerskap for EnergyNest og noe Norge burde være stolte over. Det er det største beløpet som er hentet inn til termiske batterier noensinne. Vi er nå i Champions League, sier adm. direktør Christian Thiel i EnergyNest.

Etter det Finansavisen erfarer er emisjonen blitt gjennomført til en prising på rundt 2,5 milliarder kroner.

– Interessen for en børsnotering var veldig god, men vi valgte å forbli unotert siden partnerskapet med Infracapital gir mer mening rent industrielt. Infracapital har et sterkt nettverk og passer perfekt for oss når vi skal vokse internasjonalt og tilby langsiktige energilagringsløsninger til våre kunder, sier Thiel.

Riktig avgjørelse

EnergyNest løsning bruker en helt spesiell betong med gode termiske egenskaper når det kommer til varmekapasitet og ledningsevne.

Lagringsteknologien skal bruke fornybar energi, eller industriell overskuddsvarme, til å varme opp betongen til opptil 430 grader og deretter produsere varme og elektrisitet.

– Infracapital gjør historiens største investering innen termiske batterier og EnergyNest får inn en ekstremt kompetent partner. Christian og EnergyNest-teamet har gjort en fantastisk jobb. Det var svært god interesse for IPO-sporet, men å gå industrielt med Infracapital mener jeg definitivt er den riktige avgjørelsen, sier aksjonær Robert Hvide Macleod.

RIKTIG AVGJØRELSE: Robert Hvide Macleod mener EnergyNest gjorde en riktig avgjørelse med å forbli utenfor børs. Foto: Privat

London-baserte Augusta & Co var rådgiver i transaksjonen.

– Vi er stolte over partnerskapet med EnergyNest. Teknologien gir innovative miljømessige og økonomiske fordeler. Siden myndigheter over hele verden setter opp ambisiøse karbonreduksjonsmål ser vi et stort potensiale for vekst, sier Andy Matthews i Infracapital.

Sterk eiersiden

EnergyNest ble startet opp av Pål G. Bergan og Øivind Resch i 2011 og har hovedkontor på Billingstad, mellom Oslo og Drammen. Selskapet har 14 ansatte som er fordelt på hovedkontoret, samt i Hamburg og Spania.

På kundelisten til EnergyNest finner man blant andre den italienske energikjempen Eni, som har kjøpt to batterimoduler som skal installeres på en termisk solpark på Sicilia, samt Siemens Energy.

EnergyNest

  • Utvikler termiske batterier som skal bruke fornybar energi til å produsere varme og elektrisitet.
  • Ble startet opp av Pål G. Bergan og Øivind Resch i 2011 og har hovedkontor på Billingstad.
  • Har italienske Eni og Siemens Energy på kundelisten.
  • Ledes av Christian Thiel.

NTNU-professor Pål G. Bergan, Block Watne-arvingen Lars Nilsen, Austgulen-familien, Robert Hvide Macleod og Wilhelmsen-familiens Skips AS Tudor er blant de største aksjonærene før emisjonen.

Ambisjonen er å levere et positivt EBITDA-resultat i 2024 og ha en ordrebok på 130 millioner euro, tilsvarende 1,3 milliarder kroner.

Enormt marked

Til Finansavisen har Thiel tidligere uttalt at markedet for termiske batterier vil bli på hele 300 milliarder euro i 2030, ifølge en analyse fra Aurora Energy Research.

«Det er veldig liten konkurranse mellom elektriske og termiske batterier, siden vi opererer i flere segmenter og har flere bruksområder. Markedet for termiske batterier er tre ganger større enn for elektriske», sa Thiel, og fortsatte:

«Mission Innovation har spurt om data på vår teknologi. De har sagt at hvis våre batterier rulles ut i virkelig stor skala kan det bidra til å kutte CO2-utslippene globalt med 100 millioner tonn pr. år. Det er dobbelt så høyt som Norges samlede CO2-utslipp».