Slåss om plassen i Nordsjøen

Det blir kamp om plassen i Nordsjøen når oljegiganten BP og danske Ørsted vil legge sine grønne prosjekter på samme sted. 

Publisert 22. juni 2021 16:23
Article lead
KRASJ: Fremover kan det bli trangt om plassen med både vindfarmer og karbonlagring til havs, mener eksperter. Foto: Dreamstime

På britisk side av Nordsjøen kjempes det i disse dager en kamp for to ulike, «grønne» prosjekter drøyt 64 kilometer utenfor kysten av Yorkshire. 

Mens det danske fornybarselskapet Ørsted planlegger vindparken Hornsea Four, bestående av 180 vindturbiner, leder oljeselskapet BP et konsortium som vil fange og lagre karbonen fra tungindustri i byene Teesside og Humberside i samme område. 

Streamer-trøbbel

Problemene oppstår som følge av at BP-konsortiet ønsker å overvåke Endurance-reservoaret ved hjelp av streamer-seismikk. Streamere er lange kabler som henger etter skip, og sender lydbølger ned mot havbunnen, faren for at de henger seg fast i vindturbinene er dermed stor. Grunnet størrelsen på streamerne vil det ble vanskelig å manøvrere mellom vindturbinene.  

Ørsted bekrefter overfor avisen The Mail on Sunday at det har vært samtaler med BP, og at de er trygge på at partene vil finne en løsning. Også BP omtaler samtalene som «konstruktive».

Ifølge kilder  avisen har snakket med er det fare for at Ørsted må redusere antallet vindturbiner som skal utplasseres fra 2024 dersom BP ikke finner en annen løsning. 

Økende problem

Innen september er det ventet at selskapet skal levere søknad om endelig byggetillatelse i området. I verste fall vil Ørsted måtte skrinlegge hele prosjektet, og søke erstatning fra britiske myndigheter.

Ifølge Mail on Sundays kilder er det frustrasjon knyttet til at det ikke er blitt vurdert å bruke nyere seismikkteknologi, eksempelvis havbunnsnoder, som gjør det enklere å bedrive reservoarovervåkning i områder hvor det eksempelvis er bygger vindmøller. 

Bransjeeksperter avisen har snakket med mener havvindparker og karbonfangst- og lagringsprosjekter vil krasje i økende grad i fremtiden, ettersom myndighetene girer opp satsingen på begge deler.