Sabler ned Scatec på dyrere gjeld
DNB Markets kutter kursmålet kraftig i Scatec. – Enten må selskapet hente penger, eller så må det revidere vekstmålene, sier analytiker Helene Kvilhaug Brøndbo.


Solenergiselskapet Scatec åpnet uken med et fall på nær 10 prosent etter at DNB Markets la frem en fersk analyse på selskapet.
I løpet av dagen hentet aksjen seg imidlertid noe inn igjen, og ved 15.30-tiden ble aksjen omsatt til 70,30 kroner, en nedgang på 2,2 prosent.
I analysen kutter meglerhuset aksjekursmålet fra 70 kroner pr. aksje til 45, med en vedvarende salgsanbefaling.
– Jeg sendte ut en ganske kraftig nedjustering av kursmålet, og det er for det meste rent verdi-teknisk, forklarer DNB Markets-analytiker Helene Kvilhaug Brøndbo.
– Selskapet har en obligasjonsrente som handler på 9,2 prosent, og som har økt ganske mye i det siste. Jeg mener at den obligasjonen er sikrere enn egenkapitalen i selskapet, så egenkapitalen i selskapet bør handles på en premium. Derfor har jeg økt egenkapitalkostnaden til å ha en 4 prosent premie på obligasjonsrenten, og derfor et kursmål på 45 kroner.
– Hvorfor blir obligasjonen dyrere?
– Jeg tror det er en kombinasjon av makro i tillegg til at det er bekymringer for selskapets likviditet, og hvorvidt den vil gå til vekst i stedet for å nedbetale gjeld.
– Scatec har ganske mye gjeld både på prosjektnivå og på overhead-nivå, slik at kontantstrømmen som genereres fra selskapets kraftverk først skal brukes på å betale ned den kraftverks-spesifikke gjelden, før de begynner å betale gjelden på overhead.
Kapitalbehov
Siden toppen i januar 2021, har Scatec-aksjen falt om lag 80 prosent på børsen. Den siste måneden har kursen falt nær 20 prosent. Brøndbo mener aksjen kunne ha falt mer den siste måneden, men at markedet kan ha ventet på å se hvor obligasjonsrenten ville legge seg.
– Hvordan vil dette spille seg på lang sikt?
– Det kommer veldig an på hva selskapet gjør med kapitalstrukturen sin i forhold til vekst. Slik jeg ser det nå, så har ikke selskapet en balanse som er sterk nok for veksten som selskapet ser for seg, og da må enten selskapet hente penger, eller så må det revidere vekstmålene sine. En av disse to må skje for at spreaden skal gå ned. Men den er også avhengig av makrosituasjonen, sier Brøndbo.
Hvis selskapet må hente penger, noe Brøndbo mener er sannsynlig, kan det komme innen kort tid.
– Det er nok avhengig av hva selskapet gjør fremover, men ifølge mine estimater har ikke selskapet så mye mer tilgjengelig likviditet enn for de prosjektene selskapet har under konstruksjon og i ordreboken. Jeg vil tro at veksten utover det vil behøve mer penger, og da mest sannsynlig mer egenkapital, sier hun.