I løpet av andre kvartal ble det hentet inn 419 millioner kroner på tvers av de ulike norske folkefinansieringsplattformene. Det er en økning på 151 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sammenligner man med foregående kvartal er utviklingen derimot relativt flat.
Årets første kvartal blir stående som folkefinansieringens foreløpige rekordkvartal. Da ble det hentet inn 423 millioner kroner.
Leder for Norsk Crowdfunding Forening, Linn Hoel Ringvoll tror det er mest tilfeldigheter som gjør at andre kvartal er marginalt svakere enn det foregående.
– Det kan godt være det er tegn på en utflatning, men det er såpass små nominelle tall, og det har også vært en sommerferie i kvartalet som kan ha bidratt til at noen prosjekter har utsatt kapitalinnhentingen til august, sier Hoel Ringvoll.
Tror på dobling i 2021
I tillegg til å lede bransjeforeningen er Hoel Ringvoll daglig leder i Kameo Norge.
– Det er iallefall ingen indikatorer på at markedet har blitt noe mindre for den typen lån vi formidler i Kameo, sier hun.
Hun påpeker også at veksten i første kvartal var av det helt formidable slaget.
Hittil i år er det hentet 842 millioner kroner via ulike folkefinansieringsplattformer, det tilsvarer 90 prosent av de 892 millionene som ble hentet inn i løpet av hele fjoråret.
– Det er nok mulig å få til en dobling fra 2020 til 2021, sier Hoel Ringvoll.
Segmentet som stadig er størst er crowdlending til eiendomsprosjekter, denne typen finansiering utgjør 51,9 prosent eller 220,6 av de 419 millionene. Selv om det er stor vekst år-over-år er det en liten nedgang fra første kvartal da dette segmentet bidro med 261 millioner til totalen.
Innen aksjebasert crowdfunding ble imidlertid andre kvartal rekordstort, med 121,9 millioner kroner investert, opp fra 41,7 millioner på samme tid i fjor, og 83,9 millioner i første kvartal.
Donasjonsbasert crowdfunding fortsetter nedgangen segmentet har sett siden toppen på 113,7 millioner i fjerde kvartal. I andre kvartal ble det hentet inn 64 millioner kroner på denne måten.
Smått i belønningsbasert folkefinansiering
Investeringstypene som forblir minst, og som fortsetter å ha en lav vekstrate er plattformene som formidler lån til forbrukere og de belønningsbaserte plattformene. Disse segmentene hentet henholdsvis 4,2 og 7,3 millioner kroner i kvartalet.
– Lån til forbrukere forstår jeg at er utfordrende regulatorisk, men at reward-basert folkefinansiering ikke får det til forstår jeg ikke. Internasjonalt er jo Kickstarter blant de største. Der må nok bransjen gå i seg selv og vurdere om de er synlige nok, sier Hoel Ringvoll.
