I 2019 gikk polfarer Tobias Thorleifsson og to ganger OL-deltaker i roing Nito Simonsen sammen og startet Climatepoint.
Gjennom fondsprodukter vil selskapet la bedrifter investere i teknologi de selv trenger for å kutte utslipp. På den måten skal Climatepoints kunder få direkte eierskap i løsningene, samtidig som de får mulighet for avkastning.
– Kundene kan investere pengene sine gjennom oss, istedenfor å bruke pengene på kvoter som ikke bidrar til å løse utfordringene med det man faktisk holder på med. Det har vært alt for lett for bedrifter å ende opp i kvotekjøp. Det finnes ikke et eneste tre i verden som skaper en ny batteriteknologi, sier Thorleifsson.
Fant lyset på polhavet
Ideen bak Climatepoint ble født på polhavet våren 2008, da Thorleifsson var på ekspedisjon med Virgin Atlantic-milliardær Richard Bransons sønn Sam. Ekspedisjonen skulle gå i fotsporene til polarhelten Otto Sverdrup.
Flere av sponsorene krevde at ekspedisjonen skulle være klimanøytral basert på kvoter.
– På isen diskuterte jeg og Sam hvor absurd det var at vi var «klimanøytrale» på 80 grader nord basert på trær plantet på et annet kontinent. Planting av trær kan ha svært positive klimaeffekter, men et tre vil aldri utvikle et kommersielt lønnsomt el-fly. Til det trengs kapital, sier Thorleifsson.
Det har blitt mer og mer vanlig for store selskaper å sette opp egne strukturer for investeringer i tidligfaseselskaper. Et eksempel er Amazons Pledge-fond som i deres tilfelle er til stede for at Amazon skal kunne investere i teknologier som gjør at det når sin langsiktige karbonnøytralitetsstrategi.
Det er denne jobben Climatepoint skal gjøre for sine kunder.
– Vi skal gjøre investeringene for selskaper som ikke har investeringserfaringen, sier Thorleifsson.
Hårete mål
Link Capital og Aktia Ventures er på eiersiden, mens NorEngros, Jernia, Nordic-hotellene og Sweco er på kundelisten. Målet for 2022 og 2023 er internasjonal skalering.
I 2025 er ambisjonen å ha over 3 milliarder i eiendeler under forvaltning og en årlig omsetning på 150 millioner kroner - hvorav halvparten utenfor Norge.
Dit er veien fortsatt lang. Til nå har tiden blitt brukt på å sette opp fondsstrukturene og bygge kvalitet rundt produktet som er nødvendig for å konkurrere mot klimakvoter.
Den første investeringen er gjort i svenske Kale United og det norske tidligfasefondet Sandwater. I dag har Climatepoint mellom 1 og 2 millioner kroner under forvaltning
– Vi har begrenset med kapital under forvaltning. Det er mer symbolske summer og lytteposter før vi skalerer. Om alt går som vi ønsker vil vi også vurdere å bruke en andel av kapitalen vi får inn i denne runden til nye investeringer.
Til nå må kundene forplikte seg til å skyte inn 1 million kroner over tre år.
– Vi har diskusjoner med kundene på størrelsen av investeringen, så den ikke blir for liten sammenlignet med det som faktisk må til for å lykkes. Målet vårt er å mobilisere så mye ny kapital til nye løsninger som mulig, sier Thorleifsson.
I første omgang skal Climatepoint investere i mellom 4 og 6 klimafond, men selskapet vil også investere sammen med andre venture capital-fond.
Startet investormøter
ClimatePoint hentet kapital for ett år siden til en prising på 60 millioner kroner. Selskapet mener det har kommet en lang vei operasjonelt siden den gang.
Nå er målet å hente 30 millioner kroner der utgangspunktet er en verdsettelse av selskapet på 150 millioner kroner.
– Vi starter investormøter på denne siden av sommeren. Målet er å ferdigstille prosessen sensommers, sier finansdirektør Christine Lunde.
Climatepoint er i dialog med både nasjonale og internasjonale aktører.
– Enkelte av de større selskapene har også miljøer vi er i dialog med, som går på å være med å eie en liten del av Climatepoint, sier daglig leder Nito Simonsen.
Selskapet har kontakt med investeringsmiljøer i Sverige, Finland, Sveits og England.
– Vi synes det er ekstra morsomt om det er norske aktører som er med å ta dette videre, sier Simonsen.
