Nylig ble det kjent at Rec Solar stenger ned virksomheten med virkning fra 3. september og permitterer ansatte. Det skyldes høye strømpriser.
«Vi konkurrerer med kinesiske selskaper som har en strømpris på 40 øre pr. kilowattime. Akkurat nå betaler altså vi mer enn det tidobbelte i spotmarkedet. Hadde tilbudet fra Agder Energi på 60 øre vært for ett år, ville jeg takket ja umiddelbart. Men ti år er umulig. Ingen tegner en tiårs strømavtale når markedsprisene er på rekordnivåer», uttalte Rec Solar-sjef Jan Enno Bicker til Dagens Næringsliv.
Det store spørsmålet mange investorer stiller seg er hvordan de børsnoterte selskapene blir påvirket av en galopperende strømpris. Og hvilke av industrigigantene som har har gunstige fastprisavtaler.
– Borregaard, Elkem, Norsk Hydro, Norske Skog og Orkla er alle store strømforbrukere. Disse har egen kraftproduksjon eller lange kraftavtaler med Statkraft. Felles for disse er at de innimellom heller selger spotkraft de har til overs enn å måtte kjøpe spot. Merk at Elkem har hovedtyngden av norsk kraftforbruk i den nordlige delen av landet og her har strømprisene enda ikke gått kraftig opp, sier Storebrand-forvalter Hans Thrane Nielsen.
– Steng ned
First-forvalter Martin Mølsæter mener selskaper som Elkem, Norske Skog og Hydro blir relative vinnere i bransjen.
– Jeg bruker bare tid på de selskapene med gode avtaler. Yara er litt vanskelig. Selskapet er eksponert mot europeiske gasspriser, men har samtidig mye produksjon av ammoniakk utenfor Europa hvor gassprisene er mye lavere. Siden ammoniakk er viktigste innsatsfaktor for nitrogengjødsel og Yara i tillegg har verdens største flåte av ammoniakkskip så kan selskapet bli en relativ vinner i bransjen, sier han, og fortsetter:
– Når Yara og konkurrentene stenger ned midlertidig ulønnsom kapasitet blir det også litt samme effekt som om det hadde vært et kartell som reduserer produksjonen for å maksimere pris og lønnsomhet. Særlig fordi etterspørselen etter gjødsel er ganske lite prissensitiv når bøndene tjener bra med penger, slik som i disse dager.
Han har ett klart råd til Hydro-ledelsen:
– Det smarteste de kan gjøre er å stenge ned en del aluminiumproduksjon for langsiktig vedlikehold der det er mulig å selge kraften til høy pris. Da kan Hydro både bidra til økt lønnsomhet for selskapet ved å selge kraften til andre konsumenter i Norge, få politisk goodwill og bidra til høyere aluminiumspriser for resten av driften, sier Mølsæter.
Borregaard har justert prisene
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets trekker frem at Borregaard har rundt 20 prosent eksponering som ikke er fastpris.
– Så langt har de klart å justere salgsprisene opp og i andre kvartal var driftsresultatet bedre enn ventet. Telenor er noe eksponert for strømprisen, i størrelsesorden noen få prosentpoeng på marginen. Selskapet har noe mer fastpris fra neste høst, sier han.
Thrane Nielsen trekker frem at tradisjonelle selskaper med kontorarbeidsplasser eller distribusjonslokaler stiller seg annerledes til strømprisen.
– Der er strømkostnaden en funksjon av antall kvadratmeter eller kubikkmeter m2 som skal varmes og lyssettes. Strømkostnaden for disse er en funksjon av hvordan husleiekontraktene er utformet. Videre er strøm en del av konsumprisindeksen, som ligger til grunn for årlig regulering av husleiekosten til disse selskapene, sier han, og avslutter:
– Vel så viktig er nok energikostnadenes effekt på den globale økonomiske sykelen. Norge er en liten åpen økonomi. Dersom økningen i energikostnaden senker den økonomiske sykelen tilstrekkelig, så er dette mer alvorlig for hovedindeksen og Norge AS, enn det enkelte selskapets strømkostkostnad.
