Advarer om stor fallhøyde i aksjemarkedene

Etter en sterk periode er Oslo Børs tilbake i pluss, men sjefstrateg Anders Johansen venter en global resesjon. – Det er noe markedene ikke ser ut til å prise inn, sier han.

Publisert 27. nov. 2022 13:07
Article lead
HOLDER SEG FAST: – Vi tenker at det er naturlig at inntjeningen og aksjer kommer til å falle, sier sjeftrateg Anders Johansen i Danske Bank. Foto: Danske Bank

OSEBX

Oslo Børs har lagt bak seg en sterk periode, og Hovedindeksen er opp 7,2 prosent den seneste måneden. Det gjør at børsen er tilbake igjen i pluss med en oppgang på 1,2 prosent siden startskuddet for 2022 gikk.

– Min tanke er at det kommer til å være litt tyngre tider fremover, og det skyldes en forventning om at vi står overfor en global resesjon, sier sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank.

Strategen sier at børsen gjerne følger utviklingen på andre børser og risikoappetitten i markedet, og peker på at også øvrige europeiske og amerikanske aksjer har vært sterke siden midten av oktober.

– Alle ting henger sammen her; rentene kommer litt ned, dollaren svekker seg og børsene stiger. Det er helt det motsatte at det vi så fra midten av august til midten av oktober, og da falt Oslo Børs til tross for at energiprisene har klart seg ganske bra.

Energi-joker

Johansen mener at Oslo Børs trolig vil fortsette å følge utviklingen globalt, men nevner energiprisene som en mulig x-faktor.

– Det er ikke nødvendig for utlendinger å være investert på Oslo Børs, og skal man være det, er det for råvareeksponeringen, sier han, og fortsetter:

– Jeg tror ikke vi vet hvordan det kommer til å gå med gassprisene før vi har kommet mye lenger inn i vinteren. Nå er vi snart ferdig med en mild november, som har vært positivt for Europa og som bidratt til en oppgang i aksjemarkedene.

– Men kommer det en kald periode vil nok mye av usikkerheten komme tilbake og gassprisene vil stige igjen. Det vil være positivt for Equinor med sin høye gasseksponering, men vil være tungt for europeiske aksjer.

Danske Bank er såkalt undervekt aksjer, noe det har vært siden august. Det vil si at man tror aksjer vil gjøre det dårligere enn andre investeringer, og at man derfor lar den være en mindre del av porteføljen enn normalt.

Fallhøyde

Den brede samleindeksen S&P 500 i USA er ned 15,5 prosent for året, mens industritunge Dow Jones er ned 5,5 prosent. Johansen peker på at den relativt beskjedne nedgangen skjer etter et to år langt «bullmarked» med tilhørende høye forventninger inn mot 2022.

– Det virker som at mange strateger etter hvert også venter at det blir en resesjon i USA, men dette er ikke noe markedene ser ut til å prise inn, sier han.

– Det er fallhøyde i USA? 

– Ja, og vi mener også at det er en fallhøyde i Europa. Det er klart det er overraskende for oss og mange andre at økonomien har klart seg så bra til tross for at rentene har steget mye.

Samtidig minner han om at virkningene fra rentehevingene har en forsinkelse med 9-12 måneder eller mer. Går man tilbake 12 måneder var rentene i USA – og for så vidt i Europa – i null, og man drev stadig med kvantitative lettelser.

– Så det har skjedd enormt mye på kort tid, og det er kun siden september vi har hatt renter som har vært innstrammende i forhold til nøytralnivåene. Sentralbankene ga sånn sett gass lengre enn man tenker, og derfor klarer økonomiene seg fortsatt godt, sier han, og fortsetter:

– Ser man på PMI-data, altså utsiktene til bedriftene, ser man at nye ordre er på vei ned og lagrene er i ferd med å bli veldig høye. Det er de klassiske tegnene på at ting stopper opp, og da tenker vi det er naturlig at inntjeningen og aksjer kommer til å falle.

Ser likhetstrekk

Porteføljeforvalter Kjartan Farestveit i DNB Asset Management er en forsiktig optimist.

AVVENTER: Porteføljeforvalter Kjartan Farestveit i DNB Asset Management holder jubelen til makrobildet bedrer seg. Foto: Stig B. Fiksdal/DNB

Til tross for usikkerheten har DNB Asset Management likevel rustet porteføljene for en mulig videre børsoppgang.

– Er det bare en stigning i et fallende marked, eller er det et vendepunkt? Det er det store spørsmålet som ingen vet svaret på. Vi er ikke overbevist om at det er et vendepunkt. Vi har likevel gjort noen grep i porteføljene, for vanligvis er det slik at når aksjemarkedet er sterkt, har dollaren en tendens til å svekke seg. Vi har derfor gått fra å være overvekt i amerikanske dollar til undervekt, sier forvalteren.

Venter med å juble

– Vi har også kjøpt oss litt opp i en bred Europa-eksponering. Det vil gå bra hvis markedet bedrer seg, for Europa har falt mye. Men det er ikke sikkert vi er ute av skogen ennå, så vi venter litt med å juble. Ellers er vi fremdeles overvekt i energi og helse og europeiske aksjer, og undervekt i amerikanske aksjer. I norske aksjer er vi nøytralvektet.

Han tror markedet nå må se en betydelig nedgang i prisstigningen samt lavere lønnsvekst før man kan si seg trygg.

– Det som har overrasket oss er at prisstigningen har vært veldig høy, og den må nok komme ned igjen før vi ser den store bedringen. Prisstigningen for varer vet vi vil bedre seg noe, ettersom prisene økte kraftig etter pandemien på grunn av flaskehalser i logistikken.

– Men det er fremdeles et stramt arbeidsmarked og høy lønnsvekst, og man må nok vente på at lønnsveksten skal roe seg litt slik at inflasjonen ikke fester seg. Amerikanerne et inflasjonsmål på 2 prosent, og de er langt unna å nå det.