Aker Offshore Wind og et titalls andre selskaper venter nå spent på hva slags betingelser Olje- og Energidepartementet hoster opp for første utbygging av havvind på norsk sokkel.

I områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø 2 skal selskapene konkurrere om å få lov til å bygge ut 4,5 gigawatt med vindkraft. Noe av dette er flytende havvind og noe er bunnfast.

Finansavisen erfarer at departementet fortsatt jobber med å utforme disse betingelsene, og at betingelsene, eller «veilederen», vil komme samtidig med stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser i månedsskiftet mai/juni. Deretter åpnes det for søknader med frist en gang til høsten.

Konsensus blant selskapene som ønsker å delta i utbyggingen er at Norge vil videreføre tradisjonene fra oljepolitikken der lisensene deles ut gratis. Ergo at det ikke blir noen form for auksjon eller arealleie. Behandling av søknadene er derfor ventet å være en ren «skjønnhetskonkurranse», der de best egnede søkerne vinner.

Men mye har skjedd på kort tid. Havvind er blitt ekstremt populært og tradisjonelle utbyggere som for eksempel Ørsted møter nå sterk konkurranse fra blant annet de store oljeselskapene. 

I februar var det ville tilstander da britiske myndigheter holdt auksjonsrunde for havvind-lisenser. Selskapene forpliktet seg til å betale flere milliarder pund for retten til å bygge ut 8 gigawatt med havvind. BP og EnBW sjokkerte markedet ved å betale en rekordhøy sum pr. megawatt. Ifølge BBC førte denne auksjonsrunden til at skotske myndigheter utsatte en planlagt lisensrunde og revurderte betingelsene.

 – Når BP er villige til å betale så mye penger pr. megawatt, så tenker jeg at det nesten hadde vært dumt av Norge å ikke å ta med et element av arealleie i betingelsene. Hvis ikke Norge innfører arealavgifter på havvind, så er det en tapt inntektsmulighet for den norske stat som er signifikant, sier analytiker Anders Holte i Kepler Cheuvreux.

BP og EnBWs bud for å utvikle 3 GW med havvind beløp seg til totalt 1,8 milliarder pund, tilsvarende 21 milliarder kroner, som skal betales over fire år. Til sammenligning er Utsira Nord og Sørlige Nordsjø 2 på til sammen 4,5 GW.

Etter det Finansavisen erfarer er arealleie og en auksjonsmodell noe departementet vurderer nå som de utformer veilederen. Slike modeller og strukturer varierer fra land til land, men en form for auksjonsmodell er den mest utbredte.

Holte mener også at departementet bør sette krav til «lokalt innhold», som betyr at en viss andel av varer og tjenester skal skje i Norge. 

– Den norske stat har alle muligheter nå til å bygge opp en norsk industri som kan ta over for oljen. Jeg vil synes det er rart hvis de ikke gjør det, sier han.

Samme dag som den ville auksjonsrunden ble kjent i Storbritannia, meldte regjeringen om stor interesse for stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.

Målet med stortingsmeldingen er å synliggjøre det industrielle potensialet i norske energiressurser som grunnlag for fremtidige lønnsomme arbeidsplasser. Den skal blant annet ta for seg havvind, hydrogen, CCS, utvinning av havbunnsmineraler, petroleumsindustri og vannkraft.

«Jeg er glad for det store engasjementet for arbeidet med stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Vi har fått innspill fra mange ulike aktører og vil ta med oss innspillene i det videre arbeidet med stortingsmeldingen», sa olje- og energiminister Tina Bru (H).