ORK

Siden 2001 har Nils K. Selte vært Stein Erik Hagens høyrehånd i investeringsselskapet Canica, både som finansdirektør og adm. direktør.

Den 11. april ble han satt inn som konsernsjef i Orkla på dagen og Jaan Ivar Semlitsch måtte gå. I forbindelse med avgangen uttrykte storaksjonær og styreleder Stein Erik Hagen misnøye med aksjekursutviklingen til NRK. Nå sitter han med aksjer verdt snaut 19 milliarder kroner.

De to seneste årene har Orkla-aksjen gitt en avkastning på minus 13 prosent, mens sammenlignbare selskaper som Nestlé og Mondelez har kastet av seg henholdsvis 34 og 38 prosent i samme periode.

«Vi er ikke fornøyd med den utviklingen, og derfor sier vi at vi vil skape en mer verdiskapende struktur, organisasjon og kultur. Og håper aksjekursen vil utvikle seg bedre enn den har gjort de siste to årene. (..) Vi må inn i kategorier og områder som har mer vekst enn det tradisjonell dagligvare har», sa Hagen til NRK.

Åpen for salg eller børsnoteringer

Torsdag avholdt Orkla første fysiske kvartalspresentasjon siden coronapandemien brøt ut, og Nils K. Selte debuterte ved talerstolen. Han har gjennom en årrekke hatt stor suksess med transaksjoner i kapitalmarkedet og er mannen som skal få fart på Orkla-aksjen igjen.

– Hvordan har den første tiden som konsernsjef vært?

– Jeg har kommet inn i en organisasjon som jeg opplever som veldig profesjonell og jeg er blitt tatt godt i mot. Det er spennende å kunne være med på å påvirke fremtiden til et så stort og viktig konsern som Orkla. Jeg har vært styremedlem en godt stund og har tanker om hvordan man kan få fortgang på en del prosesser og samtidig levere på den underliggende strategien, sier Selte.

Et av budskapene i kvartalsrapporten var at Orkla fremover ønsker å gjøre vurderinger av porteføljen.

– I større grad enn tidligere vil vi være åpne for salg, partnerskap eller børsnotering av virksomheter dersom vi finner det formålstjenlig, sier han.

Vri porteføljen mot vekst

– Kan du konkret si hva dere ønsker å gjøre?

– Nei. Jeg kan ikke si konkret hva vi jobber med, men vi kommer til å gjøre noe. Hva og i hvilken fasong kommer jeg tilbake til ved et senere tidspunkt, sier konsernsjefen.

– Hvis dere gjør en børsnotering eller selger en virksomhet. Er planen å utbetale ekstraordinære utbytter?

– Det er opp til styret å bestemme. I den grunnleggende strategien knyttet til kapitalallokering er utbytte et viktig element. Det at vi selger noe kan like godt bety at vi ønsker å kjøpe noe annet. Å vri porteføljen mot fremtidig høyere vekst vil være en prioritet. Ekstraordinære utbytter eller tilbakekjøp av aksjer kan være et tema for styret hvis man sitter med for mye penger på balansen, sier han.

Merkevarevirksomheten til Orkla i dag består av følgende forretningsområder: Orkla Foods, Orkla Confectionery & Snacks, Orkla Care, Orkla Food Ingredients, Orkla Consumer Investments. På toppen av det kommer vannkraftselskapet Hydro Power, finansielle investeringer og en eierandel på 42,6 prosent i malingsprodusenten Jotun.

– Er det for vanskelig å analysere Orkla i dag?

– Det spørsmålet synes jeg du skal stille analytikerne, sier Selte.

STØRST: Stein Erik Hagen eier Orkla-aksjer for 19 milliarder kroner. Foto: NTB

Gir råd

Kepler Cheuvreux-analytiker Markus Borge Heiberg følger Orkla og har en holdanbefaling med kursmål på 88 kroner. Han er tydelig på hvilke tilpasninger Orkla burde gjøre for å trimme organisasjonsstrukturen.

– Første prioritet ville vært å spisse porteføljen innenfor merkevarer. For eksempel kan merkevareporteføljen rettes sterkere mot mat og helsekostprodukter. Det vil trolig ta ned kompleksitet og samtidig rette ressurser mot innovasjon og vekst. Orkla Home & Personal Care-porteføljen, ingredienser til food-services, restauranter, tekstiler og oppussingsutstyr kan skilles ut, eller gjøres strukturelle endringer med, sier Borge Heiberg, og fortsetter:

– Vi tror at et fokusert merkevarevirksomhet innenfor mat og helsekost kan være et interessant investeringsobjekt, som kan spinnes ut gjennom en børsnotering.

Slo forventning

I første kvartal la Orkla frem et justert driftsresultat på 1.544 millioner kroner i første kvartal, etter en vekst på 18,1 prosent. På forhånd ventet analytikerne et driftsresultat på 1.485 millioner kroner, ifølge TDN.

Topplinjen endte på 13.271 millioner kroner, tilsvarende en vekst på 15,4 prosent. Analytikerne spådde på forhånd en omsetning på 12.801 millioner kroner.

Merkevarevirksomheten til Orkla hadde en vekst på 13,4 prosent i kvartalet, mens den organiske omsetningsveksten var på 7,7 prosent.

– Det har vært et kvartalet preget av økte kostnader i mange ledd av vår produksjon og vi har jobbet hardt med å øke prisene ut mot våre kunder. Vi gikk inn i kvartalet med coronaeffekter i organisasjonen og økte råvarepriser. Så kommer Ukraina-situasjonen som gjør at krisen ble forsterket. Det er krisehåndtering i mange ledd, som har preget oss, sier konsernsjefen.

Forventer flere prisøkninger

I en oppdatering skriver DNB Markets at prisøkninger er nødvendige for å kompensere for råvareinflasjonen. 

«Krigen i Ukraina har resultert i høyere kostnader knyttet til transport, økte råvarepriser og usikkerhet knyttet til tilgjengelighet, noe som selskapet forventer vil ha negative effekter på resultatene i 2022. Orkla har hevet prisene betydelig i merkevarevirksomheten, noe som har motvirket noe av motvinden. Vi forventer at høyere innsatspriser vil føre til høyere kostnader, som vil kreve ytterligere prisøkninger de kommende kvartalene», skriver Ole Martin Westgaard og Simen Aas.

– Hvordan skal dere jobbe for å motvirke kostnadsinflasjonen?

– Vi har en stor og dyktig innkjøpsavdeling som jobber godt gjennom krisen for å skaffe tilgang til råvarer til produksjonen og samtidig holder fokus på å holde prisene på inputfaktorene så lave som mulig. Det er ikke realistisk å holde innsatsfaktorene på samme nivå som tidligere, sier Selte.