Norsk Hydro ASA og seks datterselskaper er dratt inn i en rettsprosess i Rotterdam i Nederland. Saksøkerne påstår at selskapet er skyldig i å forurense miljøet til lokalbefolkningen nær et aluminaraffineri i Brasil.
Ni privatpersoner og organisasjonen Cainquiama står bak søksmålet.
De mener Hydro må holdes økonomisk ansvarlig for miljøforurensning som skal ha påvirket livene til tusenvis av mennesker i delstaten Pará nord i Brasil.
Det norske konsernet har hatt tilstedeværelse i regionen i over 40 år og kontrollerer de to brasilianske selskapene Alunorte og Albras. De driver aluminaraffineri i Barcarena, som er et av verdens største.
Angrep fra to flanker
Lignende søksmål som nå verserer for retten i Rotterdam, er tidligere anlagt i Brasil. Men etter år i rettsapparatet der, er det fortsatt ikke kommet en endelig konklusjon om Hydro kan holdes ansvarlig.
Fordi brasilianske domstoler arbeider langsomt, og saksøkerne er utålmodige, prøver de å angripe Hydro i en annen jurisdiksjon.
Det norske konsernet har seks datterselskaper i Nederland, og lovverket der åpner for at de kan saksøkes for forhold Hydro kan være ansvarlig for i Brasil.
Advokatene til den norske aluminiumsgiganten har argumentert med at behandlingen av saken som er reist for domstolen i Nederland, må enten avvises eller utsettes. Bakgrunnen er at de samme påstandene behandles i rettsapparatet i Brasil.
Men nederlandske rett har konkludert med at man ikke trenger å vente på en endelig avgjørelse i Brasil.
Støttes av 40.000
Onsdag denne uken ga derfor retten tommelen opp for at søksmålet kan behandles i Rotterdam.
– Det var en ren prosessuell avgjørelse, som vi tar til etterretning. Vi vil nå følge rettsprosessen videre, slik den er lagt til rette for, og blant annet sende inn våre kommentarer til retten, sier informasjonsdirektør Halvor Molland i Norsk Hydro til Finansavisen.
Han understreker at saken i Nederland ikke er å anse som et gruppesøksmål. Likevel fremstår det slik i motpartens øyne.
Bakgrunnen er at organisasjonen Cainquiama, som er en av saksøkerne, representerer interessene til flere tusen mennesker i Pará som de vil kreve rettferd for.
– Organisasjonen har vel 11.000 medlemmer. De er familieoverhoder og slik sett representerer de over 40.000 mennesker, sier advokat Marc Krestin.
Han er partner i det britiske advokatfirmaet Pogust Goodhead, og har base i Amsterdam. Selskapet er internasjonalt og har også kontorer i London, Edinburgh, São Paulo i Brasil og flere storbyer i USA.
Rammet av styrtregn
Det er spesielt et kraftig regnfall over noen få dager i februar 2018, som har vært i medienes søkelys i Norge og internasjonalt. Da måtte Hydro stenge ned deler av anlegget i Brasil for en periode.
I ettertid er det fremmet påstander om at regnvann hadde oversvømt deponier med forurenset avfall ved raffineriet. Vannet skulle ha rent ut i en nærliggende elv, og slik ble giftstoffer spredt over store avstander.
Dette avviser Molland var tilfelle, og viser til at myndighetene i delstaten har konkludert med at deponiene var intakte og at nærområdene ikke ble forurenset.
Men saksøkerne mener saken de har anlagt handler om mer enn bare hva som skjedd i 2018.
– Våre klienter holder Hydro ansvarlig for gjentatte tilfeller av forurensning og dumping av giftig avfall i regionen over flere år. Vi vil presentere dokumentasjon for dette i retten i Nederland, sier Krestin.
Saksøkerne hevder de har blitt syke, og det påstås også at noen har måtte bøte med livet på grunn av forurensning fra aluminaraffineriet.
Mange tusen menneskers levebrød skal også være rammet. Folk i regionen livnærer seg av småskala jordbruk og fiske. De er også avhengig av rent drikkevann fra brønner, som det påstås er forurenset.
Totrinns søksmål
Første steg nå er at saksøkerne leverer sine prosesskriv, som Hydro skal få svare på. Blir man ikke enige, er det duket for forhandlinger i retten. Dette vil ikke skje før i februar neste år.
Retten må da ta stilling til om Norsk Hydro kan holdes ansvarlig for saksøkernes påstander.
– Får vi en dom som holder Hydro ansvarlig, vil vi presentere et økonomisk krav på vegne av våre klienter. Det kravet må så vurderes i en separat rettssak, som avgjør størrelsen på det, sier Krestin.
Også Folketrygdfondet var saksøkt i saken som nå skal behandles i Nederland. Bakgrunnen var at det statlige pensjonsfondet er en betydelig eier i Norsk Hydro, og dermed indirekte måtte kunne holdes ansvarlig som investor.
Men domstolen i Rotterdam har konkludert med at Folketrygdfondet ikke kan saksøkes, kun Hydro.
