Onsdag møttes Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet igjen for å vurdere utviklingen i norsk økonomi.
Det var også en gjennomgang av Pengepolitisk rapport 3/20 og det ble, som tidligere signalisert, enstemmig besluttet at styringsrenten fortsatt skal holdes uendret på 0,00 prosent.
Det var også enstemmighet om å følge Finansdepartementets råd om å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 1,0 prosent. Komiteen forventer heller ikke å gi råd om å øke bufferkravet igjen før tidligst i første kvartal 2021.
Blir liggende på 0,00 prosent en god stund
Prognosen for styringsrenten er lite endret siden forrige rapport og komiteens vurdering er at det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres.
Innenlandsk etterspørsel trekker rentebanen ned, mens utlandet trekker rentebanen opp, fremgår det av rapporten.
Summen av faktorene som påvirker rentebanen indikerer isolert sett en litt høyere rentebane enn i forrige rapport, også på kort sikt.
Rentebanen er hevet 6 basispunkter på det meste i mars 2023 og senket med 9 basispunkter i desember 2023. I praksis betyr ikke det noe annet enn at en heving sent i 2022 nå er mer sikker.
Artikkelen fortsetter under figuren
Det vises også til at coronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi.
Aktiviteten har tatt seg opp gjennom sommeren, og arbeidsledigheten har avtatt videre. Den økte spredningen av koronaviruset kan bremse oppgangen den nærmeste tiden. Det vil ta tid før produksjon og sysselsetting er tilbake på nivåene fra før pandemien. Den underliggende inflasjonen er over målet, men styrkingen av kronen siden mars og utsikter til lav lønnsvekst tilsier at den vil avta, heter det i begrunnelsen.
Lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. På den annen side kan en lang periode med lave renter øke faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp, heter det videre.
– Det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til vi ser klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Prognosen for styringsrenten er lite endret fra forrige pengepolitiske rapport og innebærer en rente på dagens nivå de neste par årene. Deretter øker renten gradvis etter hvert som aktiviteten nærmer seg et mer normalt nivå, konkluderes det.
Pengepolitisk rapport 3/20
I den pengepolitiske rapporten (side 18) slås det fast at Norsk økonomi fortsatt er inne i en dyp lavkonjunktur, men at de siste månedene har den økonomiske aktiviteten tiltatt betydelig, og mange permitterte har kommet tilbake i jobb.
Norges Bank hever også anslaget for BNP-veksten for Fastlands-Norge i 3. kvartal fra tidligere 5,0 til 5,2 prosent, mens den for 4. kvartal nå anslås til 1,3 prosent.
Samtidig senkes anslaget for arbeidsledigheten og nå anslås det at den vil være på 3,8 prosent i oktober for så og falle til 3,7 prosent i november og holde seg på det nivået ut året.
(Se anslag på makroøkonomiske hovedstørrelser i tabellen i bunnen av artikkelen)
Økt smitte og fortsatte smitteverntiltak vil trolig dempe oppgangen den nærmeste tiden, men samtidig fremstår sannsynligheten for at vi skal få bred tilgang til en vaksine i løpet av neste år nå som noe høyere enn i juni, heter det i rapporten.
Sammen med en fortsatt ekspansiv finanspolitikk, lave renter og en bedret kostnadsmessig konkurranseevne bidrar det til at vi anslår at den økonomiske aktiviteten fortsetter å ta seg opp. Det er likevel utsikter til at arbeidsledigheten vil holde seg høyere enn før virusutbruddet gjennom prognoseperioden, og vi venter at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi først kommer opp mot et normalt nivå i 2023, heter det videre.
Den underliggende prisveksten har tiltatt de siste månedene. Mye kan tilskrives effekter av kronesvekkelsen tidligere i år, som etter hvert vil fases ut. Sammen med utsikter til lav lønnsvekst tilsier det at prisveksten etter hvert vil avta. Vi anslår at prisveksten vil ligge over inflasjonsmålet det neste året før den gradvis avtar til nær 1,5 prosent mot slutten av prognoseperioden, fremgår det av rapporten.
Sommerens rentemøter
I sommer har det vært avholdt rentemøter i juni og i august. På begge disse møtene har styringsrenten blitt holdt uendret, med beskjed om at den kommer til ligge på det nivået de neste par årene.
I Pengepolitisk rapport 2/20, som ble publisert 18. juni, indikerte renteprognosen at styringsrenten ville bli værende på dagens nivå de neste par årene for så å gradvis øke.
Ny informasjon pr. 19. august bekreftet langt på vei bildet av den økonomiske utviklingen som ble presentert i junirapporten.
Styringsrenten ble da holdt uendret på 0,00 prosent.
I vurderingen av risikobildet la komiteen da som nå vekt på at det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Den la også vekt på at spredningen av coronaviruset hadde økt og at enkelte smitteverntiltak er gjeninnført. Komiteen var også opptatt av utviklingen i boligmarkedet og redegjorde for at vedvarende høy boligprisvekst kan føre til at det bygger seg opp finansielle ubalanser.
– Slik vi vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover, sa sentralbanksjef Øystein Olsen 20. august.
Styringsrenten det siste halvåret
I mars ble styringsrenten redusert fra 1,5 til 0,25 prosent. På rentemøtet 6. mai vedtok komiteen å sette styringsrenten til null prosent. Den ble holdt uendret på rentemøtet 17. juni og 19. august.
