Natt til tirsdag kom meldingen om at Bank of Japan utvider båndet tiårig statsrente kan svinge innen, fra pluss/minus 0,25 prosent til pluss/minus 0,50 prosent.
Det hadde gått rykter om at den japanske sentralbanken ville foreta seg noe i denne retningen, men markedsutslagene var likevel store. Yen har vært svært svak i år på grunn av nullrente-linjen, men styrket seg umiddelbart rundt 3,5 prosent. Tiårsrenten steg fra 0,25 til 0,42 prosent.
– Yen har vært den største taperen blant G10-valutaene. Endringen fra Bank of Japan kan gjøre at yen blir neste års vinner, tror seniorøkonom Dane Cekov i Nordea Markets.
Tre ekstreme tiår
Cekov, som tirsdag satt på flyet til nettopp Japan, viser til at pengepolitikken med stadig svakere yen som resultat har vært svært upopulær blant den japanske befolkningen, og dermed satt det styrende liberaldemokratiske partiet under press. Fordi sentralbanksjef Haruhiko Kuroda går av med pensjon neste år, har det vært ventet et kursskifte fra hans ekspansive pengepolitikk.
– Dette er første steg i normaliseringen, etter tre tiår med en veldig ekspansiv pengepolitikk, tror Cekov.
To faktorer vil gi sterkere yen neste år:
– Renteforskjellen reduseres, ved at Japan normaliserer og/eller ved at andre land hever mindre enn markedene venter, og det blir resesjon flere steder, slik at yen styrker seg på sin rolle som trygg havn, tror Cekov.
– Hva blir neste steg fra Bank of Japan?
– Nå venter de på økt lønnsvekst, som det ligger an til ettersom inflasjonen har steget klart i år. Neste steg blir da å slippe opp på yield-kontrollen, men det sitter langt inne, ettersom Bank of Japan eier halvparten av Japans statsgjeld.
Varig frykt
– Har Bank of Japan begynt å normalisere pengepolitikken i vid forstand?
– Det er i hvert fall frykten som vil prege markedet en stund, mener sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.
– Man kan ikke samtidig ha kontroll på rentekurven og stabilisere valutakursen hvis man samtidig har frie kapitalbevegelser. Da må minst én av de tre ryke. Bank of Japan ville kontrollere rentekurven, og fikk derfor store kursutslag på yen som resultat.
– Som fastkurs-kampen
– Sier Bank of Japan nå at de vil akseptere en høyere rente?
– Det høres ut som de også forplikter seg til å kjøpe masse obligasjoner. Der er opptatt av at dette ikke er en endring av politikken, bare en justering av båndet.
Jullum sammenligner dette med hvordan sentralbanker tidligere kjempet for å berge ulike fastkursregimer:
– Når sentralbankene slet med å forsvare en kurs, flyttet de kursmålet litt, og sa at denne kursen, den skulle de i hvert fall forsvare. Da åpnet man for at markedene testet hvor hardt de sto også på den nye kursen.
Jullum viser til at Bank of Japan har varslet en gjennomgang av pengepolitikken i 2023.
– Hvis de fortsatt vil kontrollere rentekurven, må de da akseptere en svak yen-kurs.
Langrentene rett opp
Den japanske kursjusteringen har slått hardt ut i markedene i USA og Europa. Årsaken er åpenbar:
– Japanske pensjonsforvaltere har enorme midler som de velger å plassere i USA og Europa fordi de ikke har fått renter i Japan. Bank of Japan varsler altså å kjøpe obligasjoner for å holde renten nede, sier Jullum.
– Hvis de slutter, vil renten stige mye, og pensjonsforvalterne kan velge å plassere midlene i Japan. Kapitalutgangen fra Europa og USA gir betydelig oppgang i de lange rentene der, og dette kommer samtidig som sentralbankene der vil være storselgere av statspapirer etter at QE er blitt til QT.
Derfor venter Jullum et skifte i obligasjonsmarkedet:
– Risikopremiene vil komme tilbake. Hvis nøytral rente i USA er 2,50 prosent, så skal tiåringen ligge på 3 eller 3,50, ikke på 2,50 som nå, konstaterer han.
– Da blir det dyrere å finansiere statlige budsjettunderskudd, som det er nok av rundt omkring.
