Siden årsskiftet har oljeprisen tikket sakte, men sikkert oppover. Torsdag kostet et fat nordsjøolje 73 dollar.
Sjefanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB og oljeanalytiker Oddvar Bjørgan i Carnegie har begge tro på en fortsatt høy oljepris. Duoen poengterer likevel at en turbulent stemning i oljekartellet OPEC+ kan føre til et markant krakk i oljeprisen.
– Hva vil påvirke oljeprisen det neste halvåret?
– OPEC, OPEC og OPEC. Uten OPEC+ ville oljeprisen vært rundt 40 dollar fatet, men på grunn av lav etterspørsel og OPEC+' produksjonskutt, ligger nå oljeprisen på rundt 75 dollar pr. fat. Det er jo enighet i OPEC+ om at alle vil produsere mer, men usikkerhetsmomentet er hvor mye mer OPEC skal produsere. Her er det nok relativt mye uenighet blant medlemslandene, sier Bjarne Schieldrop.
Oddvar Bjørgan i Carnegie understreker at OPEC+ har stor markedsmakt, og at kartellets handlinger nok vil være den viktigste faktoren for oljeprisen fremover. Han legger også til at hastigheten i oljeetterspørselsinnhentingen knyttet til covid-19 også vil være svært sentral.
Analytikernes aksjeanbefalinger
– Hvilke oljeaksjer kan være spesielt interessante, og hvorfor?
– Oljeaksjer generelt har ikke fått den medvinden de burde fått når prisen har gått fra 35 til 75 dollar pr. fat, og det er nok flere årsaker til det. Først og fremst har jo ESG-bølgen virkelig veltet inn over markedet det siste året, og mange investorer føler nok ikke at det er moralsk riktig å investere i olje, sier Schieldrop.
Carnegie-analytiker Bjørgan er mer spesifikk, og svarer kontant:
– Vi har kjøpsanbefaling på alle oljeaksjene, særlig Panoro og Aker BP, men også Equinor. Primærårsaken er at vi tror på en fortsatt sterk oljepris.
Spenninger innad i OPEC+
Ifølge Schieldrop kan et interessant case være at De forente arabiske emirater (UAE) vil produsere mer olje.
– UAE ønsker å øke produksjonen fordi de har investert mer i oljerelatert infrastruktur, og ønsker dermed å få benyttet seg av dette. OPEC har derimot satt seg på bakbena, og ønsker ingen voldsom opptrapping av oljeproduksjonen. Responsen på UAEs forespørsel begrunnes med at OPEC+ ikke kan ta hensyn til UAEs ekspansjon av oljeinfrastruktur på grunn av signaleffekten dette vil gi, sier han.
– Dersom UAE kan tvinge gjennom økt oljeproduksjon, vil det nok bli bitter stemning blant de andre OPEC+-landene, som kan føle seg forskjellsbehandlet. Dette er altså en alvorlig problemstilling for UAE, som kanskje ser seg nødt til å trekke seg fra OPEC+, slik Qatar gjorde i 2019.
Spådommene kan slå feil
– Hvilke momenter kan føre til at oljeprisen utvikler seg annerledes enn dine analyser?
– Som jeg har sagt siden i høst, er olje veldig «bullish», mye på grunn av hvor samkjørte OPEC+ er, og hvor sterke de fremstår. Det virker rett og slett som om det er god harmoni i OPEC+, men som jeg nevnte kan det se ut til at det gode samarbeidet muligens begynner å slå sprekker. Dersom oljekartellet ikke klarer å samarbeide slik som tidligere, vil ringvirkningene være enorme, og oljeprisen kan svinge voldsomt, sier Schieldrop.
– Et annet aspekt er skiferoljen. Med mindre skiferoljeproduksjonen tar av voldsomt og kaprer markedsandeler fra OPEC+, kan nok oljekartellet styre mye. En sentral problemstilling for OPEC+-landene har jo vært å produsere såpass mye at prisene holder seg tilstrekkelig lave, slik at skiferoljeproduksjon ikke vil være lønnsomt. Vi har lenge spådd at oljeprisen kommer til å være på sitt høyeste nivå i tredje kvartal når etterspørselen tar seg opp, samtidig som OPEC+ holder tilbake produksjonen, og det tror vi fortsatt, avslutter SEB-analytikeren.
Bjørgan påpeker også at dersom OPEC+-samarbeidet sprekker og amerikansk skiferoljeproduksjon tar seg opp igjen, kan oljeprisen utvikle seg i uante retninger.
Videre legger Bjørgan til at dersom Iran kommer tilbake til markedet, og det i tillegg kommer nye nedstengninger av økonomien som følge av delta-varianten, kan analysen hans slå helt galt ut.
