Oljeprisen fikk en skikkelig knekk forrige uke, og brent-oljen dukket under 80 dollar fatet etter å ha vært på den høyeste nivået siden 2018 rundt 10. november. Mandag formiddag kryper prisen opp mot 80 dollar igjen, og brent-oljen stiger 0,89 prosent til 79,14 dollar fatet.
Grunnen til nedgangen i forrige uke kan i stor grad tilskrives at USA henvendte seg til Kina, Japan og andre storforbrukere av olje, om å bli med på å frigi olje fra de strategiske lagrene.
Japan var først tilbakeholdne, men statsminister Fumio Kishida uttalte lørdag at «vi vurderer hvilke tiltak vi kan gjøre, og ser på et mulig samarbeid med flere land, inkludert USA».
Japanerne har fortsatt arbeidet etter helgen, og fire kilder som jobber for japanske myndigheter med kjennskap til planene sier til Reuters at det jobbes for fullt med å finne en vei rundt restriksjonene for å få frigitt oljereserver.
Verdens fjerde største oljekjøper har nemlig begrensninger på hvordan det kan bruke oljereservene, som består av både offentlige og private lagre. De kan normalt sett kun benyttes når det er stor mangel, ikke som en prisdempende effekt i markedet.
Samtidig planlegger India også å frigjøre olje fra landets strategiske lagre i samarbeid med andre konsumenter, ifølge tre indiske myndighetskilder Reuters har vært i kontakt med.
Ikke noe valg
En av kildene Reuters har vært i kontakt med sier at myndighetene først og fremst jobber med å frigjøre de statlige reservene som overstiger minimumsnivået, som dermed krever en juridisk løsning.
De private reservene skal også være i spill, og enkelte rådgivere hevder at de kan frigjøres uten noen form for restriksjoner.
«Vi må endre loven vår og det vil ta tid. Definisjonen må utvides slik at lagrene kan frigis», forklarer en av kildene.
Japanske private selskaper, inkludert raffinerier, har rundt 175 millioner fat råolje og oljeprodukter som en del av den strategiske petroleumsreserven (SPR). Det er nok til rundt 90 dagers forbruk, ifølge det statlige byrået Jogmec, som administrerer SPR og håndterer eventuelle frislipp av lagrene.
«Vi har ikke noe annet valg enn å finne på noe», sier en annen av kildene til Reuters, med henvisning til forespørselen fra USA.
Samtlige kilder nekter å bli identifisert fordi en plan ikke har blitt offentliggjort.
Absurd nivå
De japanske oljereservene har blant annet blitt benyttet under Gulfkrigen i 1991 og etter jordskjelvet og tsunamikatastrofen i 2011.
Statens del av SPR har aldri blitt brukt, og Japan har et «absurd nivå av petroleumslagre på hånden», ifølge Fereidun Fesharaki, styreleder i Facts Global Energy.
«Den japanske regjeringen vil ikke gjøre noe med mindre USA ønsker det», sier Fesharaki i et intervju med Reuters, og henviser til forespørselen fra stormakten.
Han mener også at Japans overdrevne oppmerksomhet på oljelagrene kommer fra byråkrater som styrte landet under oljekrisene på 1970 og 1980-tallet.
«Før den gruppen dør vil det ikke være noen endring», legger Fesharaki til.
