– Vi er skeptisk til all privat kryptovaluta. Det er to problemer: For det første er det er enormt energisluk. Nesten alt vi gjør i dag er mer energieffektivt enn før. Verden er blitt mye flinkere til å bruke energi rasjonelt, mens kryptovaluta er et energisluk som ikke stopper noe sted, sier Stortingsrepresentant og Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide.

Han er også tidligere utenriksminister og direktør i World Economic Forum. 

Nylig viste University of Cambridge til at utvinning av kryptovaluta anslås å stå for 0,6 prosent av verdens strømforbruk i år. Det er mer enn all strømmen som brukes i Norge. Og jo høyere Bitcoin-kursen stiger, jo mer øker energiforbruket. 

– Undergraver pengesystemet

Det andre problemet med Bitcoin, ifølge Barth Eide, er det finansielle aspektet:

– Denne formen for valuta undergraver pengesystemet vårt og kan redusere sentralbankens evne til å regulere økonomien. Jeg tror det kan skape noen alvorlige problemer på sikt, for eksempel hvis vi får en ny finanskrise, slik vi opplevde i 2008, sier han og legger til:

– Summen av disse to gjør at vi mener at dette er noe vi bør ha en internasjonal diskusjon om.

– Hvor langt har slike diskusjoner kommet internasjonalt?

– Det har ikke kommet så langt som jeg synes det burde.  Men jeg tenker at nå som USA og EU har begynt se nærmere på globale skatteregler, tror jeg kryptovaluta-tiltak kan komme i forlengelsen av det. Det kan i hvert fall være en inngang til temaet. Etter hvert vil dette komme høyere opp på den internasjonale dagsorden og jeg vil gjerne at Norge skal bidra til dette, sier han.

Barth Eide vil også ha en ny diskusjon rundt rammevilkårene til utvinnere av kryptovaluta i Norge.

– I Norge har vi lave strømpriser og kryptovaluta søker der hvor strømmen er billigst. Så rent teoretisk kan det føre til at alt sammen lages i Norge fordi strømmen er billigst. Og det var jo åpenbart ikke meningen fordi strømmen skal brukes til mye annet. Så, dette er noe vi kommer til å se på.

– Lite fremtidsrettet

Det er stortingsvalg til høsten og mulighetene for en rødgrønn-regjering er til stede.  Stortingsrepresentant og finanspolitiske talsmann for Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik, er enig med Barth Eide:

– Regjeringspartiene har sørget for at utvinnerne har fått redusert el-avgift. Det bør vi gå nye runder på. Vi må tenke igjennom hvordan vi bruker energien på best mulig måte. Det å svi av energi tilsvarende en norsk by på bitcoin-utvinning er særdeles lite fremtidsrettet.

ENIG: Sigbjørn Gjelsvik, Stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson i Senterpartiet. Foto: NTB

Gjelsvik mener i likhet med Barth Eide at det er viktig at Norge bidrar til å løfte dette temaet opp på den internasjonale dagsordenen. 

– Det er viktig i forhold til klimaet, men også med tanke på finansiell stabilitet og økonomisk kriminalitet.

Blant Gjelsviks argumenter imot utvinning av kryptovaluta i Norge er at det i tillegg til å være svært energikrevende, også skaper relativt lite arbeidsplasser og andre positive ringvirkninger i samfunnet.

Frykter el-avgift

At det er sløsing med energi og lite samfunnsnyttig reagerer Kjetil Hove Pettersen i kryptoutvinneren Kryptovault på. 

Han hevder at kryptovaluta er samfunnsnyttig og at det er bedre for klimaet og norsk økonomi at det skjer her enn i andre land. Kryptovault har totalt 23 ansatte, der 17 jobber i Norge.  

– Vi betaler skatt, og ifølge DNB skaper vår bedrift 54 arbeidsplasser indirekte, i tillegg til våre egne ansatte, sier Pettersen.

- SAMFUNNSNYTTIG: Kryptovault-sjef Kjetil Hove Pettersen. Foto: Foto: Kryptovault

Han mener det er forkastelig hvis politikerne skulle fjerne fritaket fra el-avgiften kun for utvinnere av kryptovaluta.

–  Når politikerne har valgt å satse på datasenter-industrien, så kan man ikke begynne å forskjellsbehandle hvilke deler av denne industrien som skal få redusert el-avgift eller ikke, basert kun på synsing om hva som er samfunnsnyttig. Det hadde heller ikke vært god norsk forutsigbar næringslivspolitikk, sier han.

Kryptovault hadde i 2019 inntekter på 209 millioner kroner og et resultat før skatt på 42 millioner.