Åpner for nedsalg i statlige selskaper

Næringsministeren snakker om 2020-tallets næringspolitikk, og er opptatt av hva Joe Biden og Angela Merkel gjør. Men han er også åpen for privatisering.

Publisert 17. nov. 2021 19:19
Article lead
ÅPEN FOR STATLIG EXIT: – Vi skal pinadø også vurdere om vi skal selge oss ned noen steder, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).  Foto: Anders Horntvedt

– Jeg har et pragmatisk syn på eierskap, og vi skal gå gjennom hele det statlige eierskapet som del av arbeidet med ny eierskapsmelding. Vi vurderer om vi skal øke eierskapet vårt i enkelte selskaper og kanskje også gå inn i nye, men vi skal pinadø også vurdere om vi skal selge oss ned noen steder, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Han har vært statsråd i en måned, og kan passere storskjermen i inngangspartiet på Næringsdepartementet uten å se på den.

Her blir verdien av statens andeler på Oslo Børs oppdatert minutt for minutt. 

Aksjene i Equinor EQNR, Hydro NHY, Yara YAR og andre industribautaer er verdt 824 milliarder kroner idet Vestre kommer i full fart inn døren.

FIN DAG FOR Å SJEKKE KONTOEN: Nærings- og fiskeridepartementet sitter på verdier i hundremilliardersklassen. Foto: Anders Horntvedt

– Ingen skylapper

– Hva tenker du når du ser det tallet?

– Først og fremst et stort ansvar, og at jeg har fått stor tillit. Det er resultatet av god drift og at statlig eierskap også kan være lønnsomt for fellesskapet, sier Vestre.

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv.

Samtidig skal det statlige eierskapet «utvikles og forsterkes i omstillingen av norsk økonomi».

Pragmatisme er nøkkelordet for Vestre.

– Jeg kommer fra privat næringsliv selv, og har ingen ideologiske skylapper, sier han.

– Hva ser du for deg at staten kan selge seg ned i?

– Det er for tidlig å si. Men jeg sier det for å understreke at vi er opptatt av helheten og vil gjøre det som er mest effektivt for å nå målene i næringspolitikken. Hensikten er å sette næringslivet best mulig i stand til å gjennomføre det grønne skiftet, og for å få til det kan vi bruke flere typer verktøy, sier han.

– Tempoet er for lavt

I plattformen åpner regjeringen for at staten «etablerer eller kjøper seg inn i selskaper på områder der det er av strategisk interesse for Norge».

Det er tidligere blitt kjent at regjeringen vurderer å opprette et hydrogenselskap.

– Det vi signaliserer nå, er et klart brudd med den passive næringslivspolitikken som er blitt ført de siste årene, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til Klassekampen tidlig i november.

Men flere store private selskaper i Norge jobber allerede med hydrogen: Nel NEL, Aker Clean Hydrogen ACH, Horisont Energi HRGI, Gen2 Energy, Teco 2030 TECO, Hydro og Yara er noen av dem.

– Er det ikke nok selskaper som satser på hydrogen nå?

– Det er bra at det er kommet private som satser på det. Men tempoet og volumet er for lavt. Vi vil legge til rette for at Norge blir en grønn energigigant. Da trengs et helt annet ambisjonsnivå enn det vi har sett til nå.

Mange jobber med hydrogen

– Hvordan skal du unngå at dette blir en statlig feilsatsing?

– Det er risiko forbundet med alt. Men folk må forstå at vi skal gjennom den største omstillingen i nyere norsk historie. Jeg skal ikke peke på enkeltbedrifter, men jeg vil at staten skal bidra til å redusere risiko der det bidrar positivt til verdiskapingen.

– Det er dette som er 2020-tallets næringspolitikk. Det er dette Joe Biden gjør i USA. Den konservative Angela Merkel satser 80 milliarder kroner på hydrogenbasert industri i Tyskland. Vi har prøvd næringsnøytralitet i noen år, og nå kan vi ikke lenger henge igjen i fortiden.

Equinor og Statkraft bekrefter ifølge E24 at de er i dialog med politikere om selskapenes hydrogensatsinger.

– Det er kommet til rundt 60 selskaper på Oslo Børs i år, og mange av dem satser på grønn omstilling i en eller annen form. Trenger virkelig staten å skyte inn mer kapital i en hydrogensatsing?

– Jeg heier på dem, men vi må få opp volumet. Det er risiko ved å forsøke, men det er enda større risiko å la være, sier Vestre.

– Kan ikke være overraskende

Vestre har som mål å besøke 100 bedrifter før jul.

– Vi er snart halvveis. Det er hurtige møter, men det er gode møter, sier han.

– Det er uvurderlige innspill i utviklingen av næringspolitikken. Jeg har skrevet ned notater fra hvert eneste møte, sier han, slår opp i linjert kladdebok med stive permer, og begynner å lese halvhøyt.

– Er det noen av dem som vil ha mindre formuesskatt?

– Ja, noen få, men husk at vi har en valgkamp bak oss. Det kan ikke være overraskende at det kommer en økning i formuesskatten. I 2012 var formuesskatten på 1,31 prosent, og ifølge Eurostat var Norge på sjetteplassen i Europa på økonomisk vekst. Jeg har til gode å se dokumentasjon på at formuesskatt er så avgjørende for økonomisk vekst som Høyre vil ha det til, sier han.

OVER 50 BEDRIFTER PÅ EN MÅNED: – Jeg har skrevet ned notater fra hvert eneste møte, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: Anders Horntvedt