Den globale energikrisen sendte kullprisene i Kina til rekordnivåer i oktober, blant annet etter at kald vær suste inn i de nordlige provinsene. I tillegg begynte flere kraftverk å hamstre kull, som sendte prisene på de mest aktive futures-kontraktene kraftig opp.
Kinesiske myndigheter så seg nødt til å gripe inn, og satte i sving tiltak for å sikre at kullgruvene skulle operere med full kapasitet. Inngrepet, i tillegg til en rekke andre tiltak, fungerte og de mest aktive futureskontraktene fra forrige fredag ned 30 prosent fra toppnivået forrige tirsdag.
Denne uken har prisene fortsatt nedover og prisfallet har vært det største på mer enn fem år.
Myndighetene mener at det fortsatt er rom for å justere nivået på kullprisene, selv etter nylige samtaler med kullselskapene.
«Resultatene viser at produksjonskostnadene er betydelig lavere enn spotprisene på kull», sier National Development and Reform Commission i en uttalelse, ifølge Reuters.
Svekkede kontrakter
Forrige uke stod den mest aktive futures-kontrakten på Zhengzhou-børsen for kull med levering i januar i 1.384 yuan pr. tonn, 30 prosent lavere enn toppen på 1.982 yuan i midten av oktober.
Kontrakten falt 8,64 prosent på fredag, og endte dermed ned 27,6 prosent for uken. Det er den største nedgangen i løpet av en uke siden september 2016.
Til tross for at nivået er halvert fra toppen i midten av oktober er oppgangen fortsatt på mer enn 80 prosent så langt i år.
Ytterligere tiltak
I dag, fredag, uttalte også miljødepartementet at det vil ta grep for å redusere konsentrasjonen av små, farlige luftbårne partikler kjent som PM2.5. Utslippene skal i gjennomsnitt ned med fire prosent i de største byene gjennom vinteren, melder Reuters.
Landets klimagassprogram vil også mest sannsynlig bli utsatt for granskning ettersom kraftkrisen har tvunget regjeringen til å brenne mer kull for å sikre tilgangen på elektrisitet.
Flere kraftkrevende industrier som stål, aluminium, sement og kjemikalier er blitt tvunget til å kutte i produksjonen, mens en ny elektrisitetstariff er ventet å gi høyere kostnader, samt å legge press på profittmarginene.
