Ifølge en artikkel i Financial Times skal Russland i det skjulte ha kjøpt rundt 100 tankskip i et forsøk på å omgå oljesanksjonene som nå rammer landet med full styrke.
– Vi kan i hvert fall bekrefte at dette er det tallet som sirkulerer blant skipsmeglere, som har den mest detaljerte oversikten over eierforhold og sysselsetting for tankflåten. Det å faktisk få bekreftet dette tallet er vanskelig siden få aktører åpenbart ønsker å informere om dette, sier Hammer.
Ifølge Arctic-analytikeren er disse 100 skipene en mix av aframax-ere, suezmax-ere og VLCC-er.
– De fleste av skipene er «godt voksne». Det vil si over 15 år gamle.
Senioranalytiker Jørn Bakkelund i Clarksons påpeker at Russland først og fremst bruker aframax-ere og suezmax-ere for å skipe ut råolje.
– Vi har registrert henholdsvis 120 og 51 salg av denne typen tankskip i år, som er en økning fra 106 og 37 i 2021. Mange av disse er solgt til ukjente eiere, som vi ikke kan bekrefte eller avkrefte hvorvidt de skal brukes til å skipe russisk olje.
Gråmarked for tonnasje
Denne såkalte «skyggeflåten» er blitt bygget opp i takt med sanksjonene USA har innført mot handel med olje fra Iran og Venezuela de siste årene.
– Sanksjonene er innført for å stoppe eksportinntektene på olje for disse landene. Å forhindre transport har vært ansett for å være et hensiktsmessig virkemiddel. Imidlertid trenger landene inntekter og verden har så langt trengt oljen. Da har det oppstått et gråmarked for tonnasje med eiere som er villige til å akseptere risikoen. Betalingen for slike oppdrag ligger selvsagt langt over det konvensjonelle fraktmarkedet, sier Hammer.
Den russiske skyggeflåten på rundt 100 skip skal sørge for at russisk olje fortsatt kan fraktes til potensielle kunder. Fra og med mandag denne uken er det lovmessig importforbud i EU mot russisk råolje levert på skip. Fra før gjelder tilsvarende i G7 landene som blant annet inkluderer Japan og USA. Denne oljen må da eventuelt søke andre markeder. For å vanskeliggjøre dette har G7 introdusert et pristak på denne oljen, i første omgang satt til 60 dollar pr. fat.
– Det innebærer at kjøpere ikke må betale mer enn dette dersom de ønsker å benytte skip og tilhørende tjenester, herunder forsikring, med base i EU, som er den klart største markedsplassen i verden, sier Hammer.
Stor usikkerhet
Ifølge Bakkelund er det nå stor usikkerhet rundt hva som vil skje med den russiske oljeeksporten.
– Russland eksporterte cirka 3 millioner fat pr. dag på tankskip i november, hvorav 1,5 millioner fat gikk ut fra havner i Østersjøen og Svartehavet, 800.000 fat fra Kozmino i Det Japanske Hav og 700.000 fat fra Russlands arktiske havner. Uralolje som skipes fra Østersjøen og Svartehavet hadde i slutten av forrige uke en pris på rett over 50 dollar pr. fat, som er godt under G7-pristaket og kan således skipes ut ved hjelp tjenester fra Europa, mens ESPO Blend fra Kozmino ble priset til 73 dollar pr. fat, sier han.
Russland er verdens neste største oljeeksportør, etter USA, og inntektene betyr mye for for den russiske økonomien og ifølge Hammer klart mer enn gass.
– Russland har selv sagt at de ikke kommer til å handle med land som forholder seg til dette pristaket, og trenger derfor tilgang på en egen flåte for å kunne omgå forbudene som nå trer i kraft.
Enda strammere marked
På kort sikt mener både Bakkelund og Hammer at den russiske skyggeflåten vil kunne føre til en ytterligere tilstramming av tankmarkedet gitt at Russland ønsker å eksportere samme volumer som før.
– Hvorvidt russisk olje må transporteres uten hjelp av tjenester fra EU, UK og USA gjenstår å se, men vi mener at omrutingen av russkisk råolje, som tidligere gikk inn til Europa og som nå må sendes til Asia, løfter behovet for råoljetonnasje med 6–7 prosent gitt at de klarer å opprettholde samme nivå på eksporten. Dette er en av de viktigste driverne bak de høye ratene vi har i tankmarkedet, sier Bakkelund.
– En del av den omtalte «skyggetonnasjen» ville nok fortsatt kunne ha gjort en jobb i det konvensjonelle fraktmarkedet. At flere skip nå blir borte, og går på vesentlige lengre reiser til Asia, vil derfor kunne medføre at markedsbalansen strammer seg ytterligere til, sier Hammer.
Vurderer produksjonskutt
Det er imidlertid ikke gitt at Russland vil opprettholde eksporten. Russland sier selv at landet ikke vil handle med land som forholder seg til pristaket, og vurderer derfor kutt i produksjonen som et alternativ. Da blir det også mindre eksport.
– Russland har imidlertid signalisert at det vil vurdere både økonomien og politikken i dette, og ønsker også å se hvordan markedet tilpasser seg så det kan ta noe tid før det tas en beslutning, sier Ole-Rikard Hammer.
For tankmarkedet blir det da et spørsmål om lengre, og gjerne mer kompliserte reiser, vil oppveie for volumbortfallet.
– På lengre sikt kan det slå negativt ut med en skyggeflåte fordi den jevnt over består av relativt gamle skip som hadde vært skrapkandidater ved neste nedtur i fraktmarkedet. Så lenge denne tonnasjen har høy inntjening vil den trolig seile videre og dermed bidra til å forhindre en naturlig rebalansering av markedet. Slik vi ser det så bidro skyggeflåten til at nedturen etter covid ble dypere og lengre enn ellers hadde vært tilfellet, sier Arctic-analytikeren.
