– Til nå har vi fullført London–Paris femten ganger i total flytid, og fullført 450 flights, sier Lars Erik Fagernæs gründer og daglig leder i Aviant.

Det kan ta år for oppstartsselskaper å lykkes. For de tidligere MIT- og NTNU-studentene i Aviant er det gått knapt halvannet år fra hverdagen som fattige studenter til å frakte biologiske prøver med autonome droner mellom sykehus i Norge og Sverige.

Selskapet som har allerede landet fire kontrakter, ble denne uken kåret til beste europeiske oppstartsselskapet blant eliteuniversitetene og gjennomførte nylig en emisjon som priset selskapet til 35 millioner kroner.

Nå jobber gründerne på spreng med å skalere opp satsingen.

– Det ligger inne ti forespørsler fra blant annet sykehus og shippingindustrien, men foreløpig har vi ikke kapasitet til å levere, sier Fagernæs.

Møttes på MIT

Ideen fikk gründerne da de møttes på laben på MIT i Boston, hvor Google hadde startet opp med autonome droneleveringer. Uten penger, så de seg nødt til å selge inn forretningsmodellen med isopor.

– Vi hadde ikke penger, derfor skrapte vi sammen 30.000 kroner og bygget dronen i isopor for å vise at vi er handlekraftige. Senere kjøpte vi den beste dronen på markedet, modifiserte den til vårt formål og begynte bare å fly, sier Fagernæs.

Tross manglende likviditet, har selskapet samlet det Fagernæs beskriver som et knallsterkt team bestående av ingeniører med bakgrunn fra attraktive selskaper som Lockheed og Palantir.

Teknologien skulle ikke brukes til militære formål, samtidig så gründerne at pandemien førte til et økt behov for å frakte medisinske prøver raskere og mer effektivt.

– Helse var ideelt fordi det er lav vekt, høy verdi og tidssensitiv last. Vi så at to av tre norske kommuner ikke tok covid-testene til laboratorier, og tenkte da at dette er et stort problem som kan løses, sier han. 

Først ute

De er også alene. Mens andre norske droneselskaper har valgt å satse på inspeksjon av kraftlinjer og oljerigger, er Aviant, ifølge Fagernæs, de eneste i Norden som satser på transport innen helse over lange avstander.

Han hevder fordelen med å være først samt spesialiseringen gir selskapet klare konkurransefortrinn.

– Frakt av biologisk materiale krever at man har beholdere som kan temperaturreguleres og motvirker vibrasjon, og at du er tilpasset sykehuslogistikken. Det er hundrevis av aspekter vi har utviklet som konkurrentene ikke har, sier han.

«Nu kör vi»

Viktigere er at selskapet har klart å levere. Selskapet har fått EU-sertifisering, signert tre betalende kontrakter med sykehus i Norge og Sverige, og en kontrakt med et av Norges største selskaper. 

Første prøveflyvning ble gjennomført i februar. Nå flyr selskapet regelmessig mellom Røros og St. Olavs Hospital i Norge – og mellom sykehus i Jämtland i Sverige.

– Hvorfor skal man bruke droner?

– Det er fem ganger raskere enn vanlig transport, det er grønt, det er autonomt og det gir kostnadsbesparelser. Men det kanskje viktigste for sykehusene er fleksibiliteten, sier Fagernæs.

– Vanlig prøvetransport går ut 07.00 hver dag. Kommer du etter det, må du vente 24 timer til neste sending. Dronene våre kjører etter sykehusets behov, og du trenger ingen bemanning. Det skalerer veldig bra og har en margin på tigangeren sammenlignet med biltransport.

Salgspitchen gikk rett hjem hos både sykehusledelsen i Jämtland og ventureinvestorene som overvar start-up-konkurransen i Berlin. 

Etter to møter over Zoom kom svaret fra de svenske sykehusene: «Nu kör vi!»

Prises til 35 mill.

Forretningsideen er samtidig blitt godt mottatt blant norske investorer.

Så langt har selskapet hentet rundt 10 millioner kroner i finansiering fra blant andre private investorer, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og i seneste runde ble selskapet priset til 35 millioner. 

Antallet ansatte er også tredoblet.

Selskaper som Equinor og Wilhelmsen har tatt i bruk autonome droner til frakt av deler til skip og plattformer – andre industrier selskapet vurderer å gå inn i på sikt.

Enn så lenge handler alt om å lykkes inne helsesektoren, og planen er å hente mellom 20 og 30 millioner kroner til vekst første halvår neste år.

– Vi opplever at det er et klart behov for teknologien, så lenge du kan bevise sikker drift, sier Fargnæs.