Under kapitalmarkedsdagen til Telenor skriver selskapet at de er i gang med betydelige endringer for å tilrettelegge for vekst og fornye selskapets rolle. Dette inkluderer et økt samarbeid mellom nordiske selskaper og en egen enhet i Asia.
Det er derimot ikke vekstplanene som SpareBank 1 Markets-analytiker Petter Kongslie er interessert i tirsdag morgen.
Han startet dagen med å bla gjennom den 106 siders lange presentasjonen til Telenor som de skal kommentere gjennom kapitalmarkedsdagen, og konklusjonen var enkel:
– Vi vurderer presentasjonen som negativ, sier han.
Skuffende guiding
Analytikeren starter med det han synes er det viktigste i tirsdagens presentasjon - guidingen til Telenor det neste året, som har blitt dyttet fra 2022 til 2025.
– Telenor forventer å levere en år-over-år vekst i ordinært utbytte, men fri kontantstrøm vil ikke dekke utbyttekapasiteten før i 2025, sier han, og understreker oppdagelsen med et utropstegn.
– Det mener vi er negativt, spesielt når man ser på seksjonen som viser at fri kontantstrøm vil bli lavere i 2023 enn i 2022. Det betyr at avstanden mellom ordinært utbytte og fri kontantstrøm vil bli større når vi går inn i det nye året.
Analytikeren stiller seg også kritisk til at forventningene til selskapets inntjening før renter, skatt og nedskrivninger (EBITDA) har blitt kuttet på grunn av høye strømpriser.
Telenor forventet tidligere en flat utvikling i selskapets EBITDA, men skriver i presentasjonen at dette målet vil bli vanskelig å nå ettersom de forventer energikostnadene til å bikke 1 milliard kroner i løpet av andre halvår 2022.
Ensifret vekst
I presentasjonen skriver Telenor at samarbeidet med de nordiske selskapene vil gi selskapet muligheten til å kunne utvikle og tilby tjenester til kundene raskere, samtidig som at nye synergier vil bli mulig og interne ressurser vil brukes mer effektivt.
Når det gjelder vekstmålene i Norden skriver Telenor at de forventer en lav til middels ensifret vekst, samt en årlig reduksjon i selskapets driftsutgifter på 1 til 3 prosent frem til 2025.
Det fører til en middels ensifret årlig gjennomsnittlig EBITDA-vekst i 2022-2025 i det nordiske markedet.
– Hovedbidragsyteren til kostnadene vil være avviklingen av kobber, som vil ha null inntektsbidrag i 2023, men som fortsatt vil gi 700 millioner kroner i kostnader som skal fases ut innen 2025, påpeker Kongslie.
– Av de 700 millionene vil 40 prosent av de store kostnadsreduksjonene realiseres i 2023, altså 280 millioner kroner. Det er litt skuffende at det vil ta tre år å kutte disse kostnadene.
Fra vekst til kontantstrøm
Et av punktene som også får mye oppmerksomhet under kapitalmarkedsdagen er nyheten om at Telenor skal opprette en egen enhet i Asia.
– Fokus i Asia har snudd fra vekst til synergier og kontantstrøm, noe de må gjøre hvis de vil veie opp for dagens utbyttekapasitet, mener analytikeren.
– Interessant nok avslørte selskapet netto nåverdi på 20 til 25 milliarder kroner i synergipotensial, både gjennom driftskostnader og kapitalutgifter, til Telenor fra fusjonen i Thailand og Malaysia. Det tilsvarer 16 kroner pr. aksje.
Videre skriver Telenor at deres nye enhet gjør at de kan forberede seg på strategiske muligheter som strukturelle partnerskap eller fremtidige børsnoteringer i Asia.
Meglerhus kutter kursmål
Den siste uken har telekomselskapet stått i hardt vær etter at flere meglerhus valgte å kutte kursmålene.
Først ut var Danske Bank som nedjusterte fra 125 til 115, men gjentok holdanbefaling.
I tillegg har Barclays nedjustert kursmålet til 110 kroner pr. aksje, fra 125 kroner. HSBC kuttet 10 kroner ned til 125 kroner aksjen.
– Pr. nå har vi en nøytral anbefaling til aksjen, og vi lener oss mer mot å nedgradere anbefalingen enn å oppgradere, sier Kongslie.
Meglerhuset har for øvrig satt et kursmål på 130 kroner pr. aksje.
Aksjen handles tirsdag ettermiddag til 102,95 kroner pr. aksje, opp 1,23 prosent for dagen.
