Briter tok norsk privatskole på børs til blodpris
EMK Capital Partners kjøpte opp Lumi Gruppen i 2017, og tok privatskolen på børs i fjor. Så rømte det britiske oppkjøpsfondet før aksjen kollapset og fremtidsutsiktene ble dystre.


I 2017 kjøpte det britiske oppkjøpsfondet EMK Capital opp Lumi Gruppen (tidligere Sonans Holding) for en ukjent sum. To år senere gjorde privatskolen et oppkjøp av Oslo Nye Høyskole (tidligere Bjørknes Høyskole). I dag omfatter Lumi Gruppen privatistskolen Sonans og Oslo Nye Høyskole.
Et oppkjøpsfond pleier å være eier i en periode på fem til syv år. Men midt under børseuforien i fjor valgte EMK Capital å ta en tidlig exit. Oppkjøpsfondet dro Lumi Gruppen på børs i februar i fjor til en tegningskurs på 50 kroner.
I forbindelse med børsnoteringen ble det hentet 200 millioner kroner i frisk kapital, samtidig som det ble solgt aksjer for 1,05 milliarder kroner. ECM Capital benyttet muligheten til å måke ut aksjer for 935 millioner kroner.
Resten av aksjene hadde lock-up på ett år. Etter børsnotering var utviklingen relativt flat, frem til aksjen bykset opp til 70 kroner i august i fjor. Etter det har det bare gått en vei – og det er nedover.
Falt 60 prosent på én dag
Den dagen lock-up-avtalen gikk ut i februar i år, solgte EMK Capital seg helt ut av Lumi Gruppen til en aksjekurs på 40 kroner. Transaksjonen beløp seg til 202 millioner kroner.
Det gjør at EMK Capital tilsammen cashet ut til sammen 1,14 milliarder kroner på Lumi, før børsmarerittet virkelig begynte. Etter nedsalget var Lumi-aksjen svak, men det toppet seg da det ble sendt ut et resultatvarsel den 4. august i år.
Da falt Lumi-aksjen 60 prosent til 8,90 kroner, etter at privatskoleeieren annonserte at færre og færre ønsker å å forbedre karakterene sine eller ta privatkurs. I børsmeldingen fremgikk det at salget var 30 prosent under fjorårets studentinntak.
Dette skyldes ifølge selskapet regjeringens omstridte kanselleringer av eksamener i videregående skoler for tredje år på rad.
Finansavisen har prøvd å kontakte EMK Capital vedrørende nedsalget uten å lykkes.
– Skuffende
Da Lumi Gruppen gikk på børs var prislappen satt til 1,8 milliarder kroner etter penger. Til sammenligning hadde selskapet et justert driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 155 millioner kroner i 2020. Driftsresultatet var på 60 millioner kroner, mens bunnlinjen viste minus 3,4 millioner kroner.
Nå står Lumi-aksjen i 7,70 kroner, tilsvarende en prising på 279 millioner kroner. Det gir et verdifall på 84,6 prosent siden børsnoteringen.
– Kursutviklingen har vært skuffende og er drevet av eksterne markedsforhold i utdanningsmarkedet. Vårt hovedfokus nå er å gjøre nødvendige tiltak for å sikre at Lumi Gruppen får en positiv finansiell utvikling fremover, og dermed vil vi levere verdiutvikling for våre aksjonærer, sier konsernsjef Erik Brandt i Lumi Gruppen.
– Ble børsnoteringen satt til en for høy kurs?
– Kursen ble satt under gjeldende forhold på det tidspunktet og den kunnskapen man hadde da. Jeg skulle gjerne ha sett en mer positiv kursutvikling siden da, sier han.
Hjørnesteinsinvestorene i forbindelse med børsnoteringen var fond som DNB Asset Management, Capital World Investors, Creads, Handelsbanken Fonder, Kayne Anderson Rudnick, Eika Kapitalforvaltning, Holberg Fondene og KLP Kapitalforvaltning.
Skal kutte kostnader
Onsdag slapp Lumi Gruppen andrekvartalstall, som igjen skremte vettet av investorene. Ved stengetid var aksjen ned 10 prosent.
Inntektene i andre kvartal var opp 0,2 prosent til 134 millioner kroner. Driftsresultatet falt fra 43 til 30,7 millioner kroner, tilsvarende et fall på nesten 30 prosent.
Lumi Gruppen
| (Mill. kr) | 2. kv./2022 | 2. kv./2021 |
| Driftsinntekter | 134,4 | 134,1 |
| Driftsresultat | 30,7 | 43,0 |
| Resultat før skatt | 24,2 | 36,7 |
| Resultat etter skatt | 19,6 | 29,0 |
Samtidig melder privatskoleeieren at det totalt skal kuttes 60-65 millioner kroner i årlig kostnader hos Sonans for skoleåret 2022/2023.
Påvirket av corona
Pr. den første uken i august har Sonans en nedgang på 43 prosent i salget av fysisk undervisning på campus for skoleåret 2022/2023. Nettundervisningen går imidlertid bedre og her meldes det om vekst.
– Vi er godt fornøyde med skoledriften og har levert høy kvalitet og med gode resultater for studentene våre. De finansielle resultatene er en konsekvens av antall studenter og sammensetningen av campus/online studenter, samt de investeringene i vi har gjort i nye studieprogrammer for høyskolen vår for å sikre fremtidig vekst og utvikling, sier Brandt.
– Hva er årsaken til de utfordrende markedsforholdene?
– Markedsforholdene er blitt påvirket av corona, og vi ser dette særlig i tallene fra Samordna opptak som viser en nedgang i søkere til høyere utdanning med 12,6 prosent. Dette medfører igjen at færre får står uten en studieplass, og dermed er det færre studenter som har behov for privatistkurs. Et sterkt arbeidsmarked påvirker også etterspørselen etter utdanning. Vi mener at dette er en midlertidig endring, og at etterspørselen etter utdanning vil begynne å normaliseres fra neste år. Det underliggende behovet for utdanning og kompetanseheving kommer til å fortsatt være stort i fremtiden, sier han.
