Prektig, tamt og distansert

En grei oppdatering på tysk politikk før valget neste høst. Men ikke mer enn det.

Publisert 3. mar. 2023 15:30
Article lead
German Chancellor Angela Merkel walks to meetings during the G7 summit in Biarritz, France, August 26, 2019. Neil Hall/Pool via REUTERS POOL

Denne bokanmeldelsen sto i Finansavisen 31. desember 2016

Høsten 2015 så det ikke ut til at noe kunne true Angela Merkels stilling som tysk forbundskansler. Hun var blitt kalt «Det liberale Vestens siste forsvarer». Tyskland var en øy av stabilitet i et kaotisk hav, og amerikanerne visste endelig hvem de kunne ringe når de skulle ha med seg Europa.

Men et år er en evighet i politikken.

Etter at en polskregistrert lastebil den 19. desember dundret inn i folkemengde i sentrum av Berlin og drepte 12 mennesker er det vanskelig å se hvordan hun skal klare å bli vinneren i det tyske parlamentsvalget, som skal foregå en gang mellom august og oktober 2017.

Om boken

«Angela Merkel. Et europeisk drama» av Ingrid Brekke

224 sider

Kagge forlag

Oppdatering på tysk politikk

Dette er ikke boken der du får lese at Angela Merkel er en naiv innvandringsliberaler. For å få bekreftet den politiske analysen må du gå til document.no eller nettsidene til det høyrenasjonalistiske partiet Alternative für Deutschland.

Derimot er det en velvillig og temmelig velskrevet fremstilling av Angela Merkels politiske liv og virke.

Den kan gjerne leses som en oppdatering på tysk politikk og opplading frem til det tyske valget høsten 2017.

Innvendingene er det i denne omgang to av. Det ene er at Ingrid Brekke ikke ser ut til å kommet noe nærmere Angela Merkel enn på en pressekonferanse i Berlin i 2010.

Hun forsøkte å få et intervju med henne, men én til én-intervjuer ga Merkel bare ett av i fjor, og det var til en isrealsk avis.

Førstehåndskilder er det minimalt med i boken, så i fremstillingen av Merkels vei til makten lener hun seg sterkt på seks-syv andre biografier om henne, samt like mange bøker om tysk politikk.

Nå kan jo det ha endel for seg. En norsk leser må investere mye tid og innsats for å komme seg gjennom en tysk biografi om Merkel, og selv får man ikke nødvendigvis med seg alle begrepene og referanser.

Men samtidig må man spørre hva man finner i denne boken som man ikke finner andre steder.

Vår mening

! Forfatteren har vært Aftenpostens Tyskland-korrespondent, og oppgir å ha fulgt Merkels karriere over lengre tid.

! Boken handler om Merkels personlige og politiske liv.

! Her beskrives både oppvekst, yrkesliv og krisetid.

+ En velvillig og temmelig velskrevet fremstilling av Angela Merkels politiske liv og virke. 

+ Den kan gjerne leses som en oppdatering på tysk politikk og opplading frem til det tyske valget høsten 2017.

- Har ikke møtt Angela Merkel, bruker stort sett bare annenhåndskilder.

- Tilfører lite nytt.

- Rykker ut og tar Merkel i forsvar når kritikkverdige forhold kommer opp.

Tar Merkel i forsvar

Den andre innvendingen er at Ingrid Brekke åpenbart føler behov for å ta sitt biografiske objekt i forsvar.

Et par eksempler: Angela Merkel vokste opp i det tidligere DDR, og Brekke beskriver hvordan fortiden hennes blir møtt med skepsis både i vest og øst av Tyskland.

I vest spørres det hvordan hun kunne gjøre karriere i DDR uten å hjelpe det hemmelige politiet Stasi. I øst spør man seg hvordan hun kunne komme så raskt og lett til makten etter murens fall. Kan hun ha hatt suspekte posisjoner for å få disse posisjonene?

Det skulle vært morsomt å lese mer om disse tabloide spekulasjonene, men Brekke rydder bort serviset før noen har rukket å forsyne seg.

Skepsisen skyldes uvitenhet og fordommer, fastslår hun, og dessuten liker jo ikke Merkel å snakke om seg selv.

Et eksempel til: Under utdannelsen i Øst-Tyskland skrev Merkel en obligatorisk oppgave i marxist-leninisme. Denne oppgaven er senere forsvunnet fra universitetets arkiv, og enkelte har anklaget Merkel selv for å ha sørget for det.

Det nekter Merkel for, og det gjelder også våpendrageren Ingrid Brekke: «At hun skulle lyve direkte om det kan jeg ikke tro, for mer enn en forbigående irritasjon ville det neppe ha betydd». Altså om oppgaven skulle ha dukket opp igjen.

Det er jammen ikke godt å si.

På den andre siden av Atlanteren lages det både konspirasjonsteorier og filmer på tynnere grunnlag enn dette.

Men så er kanskje tyskere vaksinert mot følgene av politiske eksperimenter kan føre til. Hvor dypt lærdommen sitter, vil vise seg ved valget kommende høst.

FORFATTER: Ingrid Brekke er utenriksjournalist i Aftenposten. Hun var korrespondent i Berlin 2010–2012. Foto: Kagge