Meninger

Grådige og frekke bønder

PublisertPubl. 7. mai 2023 20:00 | OppdatertOppd. 7. mai 2023 21:58
Article lead
Bondelagsleder Bjørn Gimming og forhandlingsleder Viil Søyland. Foto: NTB

Det gikk som vi ventet. Staten halverte kravet fra bøndene på 6,9 milliarder kroner og tilbød dem 3,3 milliarder kroner.

Bøndene sier at de skuffet og forbannet, og lederen i Norges Bondelag, melkebonden Bjørn Gimming, sier det må være mye å gå på i forhandlinger med staten.

Det er det ikke. Kravet fra bøndene var latterlig høyt. Norges Bondelag krevde en inntektsøkning per årsverk på 171.300 kroner. Hva sier sykepleiere, bussjåfører, renholdsarbeidere og lærere til det?

Bøndene bortforklarer misnøyen med at 120.000 kroner er tetting av det såkalte inntektsgapet til andre grupper. Vel, bøndene får kalle det hva de vil, en inntektsøkning på 171.300 kroner på ett år er det.

Statens mottilbud er en inntektsøkning på 91.000 kroner, det vil si en inntektsvekst på 19 prosent.

Når bøndene og staten nå skal forhandle, må bøndene få litt mer, men hvor mye?

De må trolig få minst 100.000 kroner i økt inntekt per årsverk.

Det er grassat mye, og bøndenes forhandlingsleder, Gimming, klager alltid, uansett.

At bøndene krevde en inntektsvekst på 171.300 kroner, er ikke annet enn grådighet.

Om statens forhandlingsleder, ekspedisjonssjef Viil Søyland, klarer å stå imot, er tvilsomt.

Hun mener statens tilbud er et «svært godt tilbud», hva det også er, men Gimming kan valse over henne.

Bak tallene er en prosess som ligner mye på stalinistisk kommandoøkonomi.

I Landbruksdirektoratet og i departementet sitter voksne mennesker og finner ut at prisen på hvetekorn kan kuttes med 5 øre per kilo, at potetprisen kan økes med 42 øre per kilo og at det blir en prisøkning på 7,5 prosent for grønnsaker og frukt, mens det ikke blir noen prisendring på erter til modning.

Kan man ikke slippe bøndene fri (det er vår) og la bønder, grossister og butikker ordne dette i markedet? Det går for alle andre tjenester og varer.

Et morsomt poeng er at melkebøndene skal få 28 øre mer per liter, noe som er ganske mye, men de burde fått mindre (priskutt). Det er nemlig for mye melk i markedet.

Likevel krevde bøndene 33 øre mer per liter melk fra den 1. juli og ytterligere nye 4 øre fra den 1. januar.

Det henger ikke på greip, for å si det slik.