Den nye landbruks- og matministeren, Geir Pollestad (Sp), fikk ikke anledning til å bli varm i trøya før lederen i Norges Bondelag, melkebonden Bjørn Gimming, kom med en klar hilsen i Nationen: «På tide å få ut fingeren.»

Gimming vil ha fart i det de kaller opptrappingsplanen for bøndenes inntekter, sammenlignet med andre grupper i samfunnet, og Pollestad vil ikke love at opptrappingsplanen kommer til Stortinget i høst. Den vil komme, for det står det i regjeringsplattformen, men Pollestad vil finne ut hvor langt departementet er kommet i dette arbeidet.

Gimming som tror at statsråden hopper når han sier hopp, sier at «jeg forventer at opptrappingsplanen kommer til Stortinget tidlig i høst, sånn at de rekker å behandle og vedta før neste jordbruksoppgjør» (som er til våren 2024).

Geir Pollestad, som er juristutdannet og som har en far og bror som driver en av landets største kyllingrugerier, vil altså tenke seg om. Få fakta på bordet. Han har, tross alt, ledet Finanskomiteen på Stortinget noen år.

Vi kan hjelpe litt: Gjennomsnittslønnen i Norge er 634.700 kroner, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå i går.

Er det denne «lønnen» bøndene krever, eller er det planen for å komme dit bondelagslederen vil ha? Og bøndene har vel egentlig en næringsinntekt som er vederlag til arbeid og dekning av kapitalkostnader (etter betydelig avskrivninger).

Grisebøndene tjener i dag ikke det samme som storfebøndene og sauebøndene, og noe helt annet enn bønder som driver med jordbær og egg.

Skal alle sammen heretter tjene likt og 634.700 kroner?

Det er ingen hast med å få ut fingeren

Stort sett hevder bøndene at de i dag tjener rundt 200.000 kroner, vel vitende om at det er store forskjeller mellom de enkelte yrkesgruppene. Melkebonden Gimming fra Halden tjener mer enn en kornbonde på Hadeland. Svinebøndene steker i eget fett på grunn av overproduksjon.

Så hvordan skal man da sette opp en opptrappingsplan for alle bøndene ( ca 38.000)?

Bondeleder Bjørn Gimming, som ber Pollestad få ut fingeren, bør egentlig skamme seg.

Rett nok har bøndene to glitrende jordbruksoppgjør bak seg i den rødgrønne regjeringens to år, men en opptrappingsplan er ingen spøk.

80 prosent av bøndene har nemlig inntekt fra annet enn landbruk. Det kan være utleie av lokaler, snemåking, pensjoner, skogsdrift og mye annet (bøndene er arbeidssomme).

Skal disse inntektspostene holdes utenfor når opptrappingsplanen legges opp, slik at man får nettoinntektene (salg minus kostnader) fra rene landbruksprodukter pluss et statlig bidrag for å nå opp til 634.700 kroner?

Et eksempel som alle har sett og forstår: Mange bønder i storbyene gjør en kjempeinnsats med snebrøyting om vinteren, med traktorer som ellers bruker til arbeid på gården.

Det er vel da naturlig å ta denne inntekten med når man vil tette et såkalt «gap» mellom bondens inntekt og alle andre.

Landbruksminister Geir Pollestad gjør lurt i få tallmaterialet klart og forståelig før en opptrappingsplan kan lages.

Det er ingen hast med å få ut fingeren.