Jøss! Ansetter de nå?
SR-Banks konjunkturbarometer er langt svakere enn norsk PMI, men selv dette er overraskende sterkt, mener Kyrre M. Knudsen.

Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem, valgte Lyse nærmest på flekken å legge oppgraderingen av Røldal-Suldal-kraftverket på is på grunn av høyprisavgiften på elektrisk kraft. Fredag kommer trolig beskjeden som får Lyse til å snu igjen, og investere 6–8 milliarder kroner i vannkraftoppgradering.
– Det tok mindre enn 24 timer før vi var nødt til å legge vår største planlagte investering, vannkraftoppgraderingen i Røldal-Suldal på is, sier kommunikasjonssjef Atle Simonsen i Lyse-konsernet om effektene av den ekstra høyprisavgiften på kraftproduksjon.
Nå ser Lyse gode utsikter til at ekstraavgiften fjernes.
– Det var de klare signalene vi fikk da olje- og energiminister Terje Aasland besøkte oss for kort tid siden, sier Simonsen.
– Det er sjelden vi har vært så spente før et statsbudsjett. Vi tror på signalene om at høyprisbidraget fjernes, men vi vet ikke hvordan, når eller om det eventuelt erstattes av noe annet. Vi tror det kommer en prosess eller en dato for når avgiften er borte.
Ifølge SR-Banks konjunkturbarometer, følger 54 prosent av bedriftene godt med på statsbudsjettet.
– Alle blir berørt av skatt, så det har relevans for alle, men jeg tror at alle bedrifter følger med på nyheter som berører egen bransje. Når man ser hva som skjedde i fjor, uten forvarsel eller dialog, skjønner jeg at bedriftene reagerer og følger med, men for de fleste bedrifters del, trenger man normalt ikke være redde for hva som kommer i statsbudsjettet, mener Simonsen.
– Måtte betale mer
Simonsen understreker at Lyse og energibransjen hadde forståelse for å måtte bidra mer:
– Vi forsto hele veien at vår bransje, med høye inntekter, måtte bidra mer i en ekstremt krevende tid, men reagerte på måten det ble gjort på. Innretningen ga negative konsekvenser som viser at forslaget var mangelfullt utredet, og bransjen var ikke trukket med for å gi råd. Vi ville gjerne bidratt og forklart hvordan man kunne sikre midlertidige skatteinntekter for å finansiere økt strømstøtte og annet, sier Simonsen.
– Forventer du flere reverseringer enn av høyprisbidraget?
– Vi har vært mest opptatt av å forklare konsekvensene av dette skattegrepet, sier Simonsen.
– Politikerne må forstå at politikk virker, og har betydning for bransjer og selskaper. De må veie utrolig mange hensyn opp mot hverandre, men visste trolig ikke at de skapte et nytt problem da de løste et annet, sier den tidligere statssekretæren i Finansdepartementet.
Investerer mer
– Når Aasland sier at det er slutt neste år, så tror vi på det. Det betyr ikke spaden i jorda med en gang, for vi må sende konsesjonssøknad og kan først ta investeringsbeslutning når vi vet vilkårene for denne, men hvis ekstraavgiften fjernes kan vi gå videre med et prosjekt som er utrolig viktig for Norge.
Ifølge Simonsen står Lyse klar til å iverksette investeringsplanene som ble lagt på is i fjor, hvis skattesignalene blir fulgt opp:
– Når vi får større mengde energi fra vind og sol, som er ustabile kilder, trenger vi flere hestekrefter i vannkraften. Da står vi klare og kan øke produksjonen mer når det blir mørkt, kaldt og det ikke blåser. Vi vil bygge om for å kunne øke produksjonen mye raskere. Nå tar det kanskje ti minutter for et vannkraftverk å øke produksjonen fra null til 100. Med denne typen ombygginger skal det kunne skje på ti sekunder.
Annerledes inntektsstrøm
Men derfor blir også inntektsforløpet annerledes:
– Dette er den typen investeringer den ekstra avgiften rammer hardest. Vi skal primært produsere når prisene er høye og behovet er størst. I stedet for 6.000 timer produksjon i året, snakker vi om 3.000 timer, med samme mengde vann. Skal investeringen på 6–8 milliarder lønne seg må vi derfor kunne klemme ut mer vann når prisene er høye, uten å få 90 prosent skatt.
Simonsen vil ikke spekulere i skjebnen for andre midlertidige skatte- og avgiftsgrep som ble innført for ett år siden.
– Men statsbudsjettet i fjor ble ikke laget slik man vanligvis lager statsbudsjett i Norge. Vi reagerte ikke på at vi måtte skatte mer, men på innretningen. Vi tror departementet i ettertid har sett at det ga konsekvenser de ikke så på forhånd, og opplever at vi har en langt bedre dialog nå.
