Normalt er det i valgår for Stortinget at vi finner de største endringene på maktlisten, men politiske inhabilitetsskandaler, tidenes dårligste kommunevalg for Arbeiderpartiet og dystre økonomiske tider har i 2023 snudd opp ned på maktbildet.

Mens Hadia Tajik i fjor ble sparket som arbeids- og inkluderingsminister, samt nestleder i Arbeiderpartiet, og Eva Kristin Hansen måtte gå av som stortingspresident – begge som følge av pendlerboligjuks – har de politiske skandalene fortsatt langt utover i år. Nå er det de mange habilitetssakene som rir norsk politikk som en mare, og fører til store endringer på maktlisten.

Det har foreløpig medført at kvinnen som Kapital til denne listen hadde rangert som Norges mektigste politiker, utenriksminister Anniken Huitfeldt, har måttet pakke snippeskene sine i UD og sette seg på benken i stortingssalen igjen. Ektemannens aksjehandel, og Huitfeldts påfølgende “uvitende inhabilitetsproblemer” gjør at hun i år faller helt ut av listen over de 100 mektigste.

Det samme gjør Anette Trettebergstuen, som ryker ut av listen etter å ha måttet gå av som kultur- og likestillingsminister etter avsløringene om at hun hadde utnevnt venner til offentlige styreverv.

Mektigst av alle

Statsminister Jonas Gahr Støres ryddesjau i egen regjering, for å styrke laget etter det dårligste kommunevalgresultatet på 99 år, medførte dessuten at arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen måtte gå.

Inn på toppen av det norske makthierarkiet har vi i stedet fått Aps nestleder, Tonje Brenna, som ny arbeids- og inkluderingsminister, noe som gjør henne til Norges mektigste kvinne i 2023. Med det blir Brenna også den yngste kvinnen noensinne til å gå helt til topps i Kapitals kåring. Som sjef for bl.a. arbeidsmarkedet og Nav med et budsjett tilsvarende en tredel av hele statsbudsjettet, sitter hun med nøkkelen til hvordan vi kan løse arbeids- og velferdsutfordringene i en krevende tid før mange.

– Makten betyr at jeg har et stort ansvar, men også store muligheter, sier Brenna til Kapital. Hva Norges mektigste kvinne skal bruke mulighetene til, kan dere lese mer om i intervjuet med henne på s. 46.

Nye ansikter på listen

Gahr Støres ommøblering i egen regjering gjør at vi også får nye navn på listen. Inn kommer nylig tiltrådte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.

Som erstatter for Trettebergstuen i rollen som kultur- og likestillingsminister kom dessuten Lubna Jaffery inn tidligere i år.

Inn blant de ti aller mektigste kvinnene i Norge kommer også SVs nye partileder, Kirsti Bergstø. Litt underlig, vil kanskje mange mene, all den tid Bergstø hverken har statsrådspost eller et stort parti i ryggen. Årsaken er at vi for tiden har en mindretallsregjering som må hente flertall i Stortinget for å få gjennomslag for hjertesakene sine, så både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er ofte avhengige av Bergstøs velvilje for å få flertall for politikken sin. Det gir både makt og gjennomføringskraft, selv for lederen av et knøtteparti.

Mer økonomisk makt

De krevende økonomiske tidene, med høy inflasjon, stadige renteøkninger og trang privatøkonomi, gjør også at flere økonomer i år har ekstra stor innflytelse i det norske samfunnet.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache rangeres som Norges nest mektigste kvinne. Wolden Bache leder Norges Banks hovedstyre og komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Hun er delaktig i fastsettelsen av sentralbankens styringsrente, en pengepolitisk beslutning som har stor betydning for alle låntakere i landet, spesielt når vi har hatt så mange renteøkninger på rad som vi har hatt i år. Sentralbanksjefen er også ansvarlig for å sikre stabil inflasjon, hvilket er ekstra krevende når prisveksten er så høy som i år.

På toppen av dette er hun ansvarlig for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet. Det har i skrivende stund en markedsverdi på 15.000 milliarder kroner, så mer reell økonomisk makt er det vel knapt mulig å få i et land.

Også DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen har økonomiske muskler så det holder. Som ansvarlig for bankens to millioner privatkunder og et par hundre tusen bedriftskunder i en vanskelig økonomisk situasjon, følger også kundeforhold som blir krevende. Da kan mye stå og falle på Braathens evne og velvilje til å imøtekomme kunder med betalingsutsettelser, avdragsfrihet, nye lån og fleksibilitet ved brudd på lånebetingelsene. Slikt gir enormt med makt, også i de tusen hjem.

Historisk på Stortinget

Siden vi lever i et demokrati med en stor offentlig sektor, er det neppe noen overraskelse at mye av makten i landet styres av de folkevalgte. På Kapitals liste over Norges mektigste kvinner i år opptar derfor politikerne flest plasser. Totalt 27 politikere får i 2023 innpass blant landets 100 mektigste.

Norsk politikk kan ellers smykke seg med å være en relativt likestilt arena med god kjønnsbalanse, og for første gang noensinne er nå alle parlamentariske ledere på Stortinget kvinner.  

Det sørger Lan Marie Berg (Mdg), Marie Sneve Martinussen (Rødt), Olaug Bollestad (KrF), Guri Melby (V), Kirsti Bergstø (SV), Sylvi Listhaug (FrP), Erna Solberg (H), Rigmor Aasrud (AP) og Marit Arnstad (Sp) for.

Kvinnedominert byråkrati

Politikerne har imidlertid delegert mye av makten sin til statsapparatet, og fra offentlig sektor har vi 16 kvinner på listen. Vi skal ikke mer enn 35 år tilbake i tid for å finne et statsapparat helt uten kvinnelige departementsråder, mens i dag besittes flertallet av landets topposisjoner i sentralforvaltningen av kvinner.

– Jeg vil tro at vi her snakker om den eneste sektoren hvor det er kvinnedominans i toppen. Det er både unikt og bemerkelsesverdig, sier professor i statsvitenskap Jostein Askim ved Universitetet i Oslo.

Mannsdominert næringsliv

Kapitals liste over Norges mektigste viser ellers med all tydelighet at det er næringslivet som sliter mest med likestillingen. Kun ti næringslivskvinner er å finne på hovedlisten over Norges 100 mektigste.

Fra andre store prosjekter i Kapital-redaksjonen vet vi samtidig at kvinner kun kontrollerer åtte prosent av verdiene på vår liste over Norges 400 rikeste. På listen over Norges 500 største bedrifter finner vi at kun 12 prosent av selskapene har kvinnelig styreleder, og kun 14 prosent av selskapenes administrerende direktører er kvinner. Og i bransjekåringen av Norges beste aksjeanalytikere er det ingen kvinner i det hele tatt som når opp blant de 25 beste når

Lite etnisk mangfold

Ellers kan det være verdt å merke seg at listen over Norges 100 mektigste er lite etnisk mangfoldig. Faktisk er det kun to kvinner blant de 100 mektigste fra etnisk underrepresenterte grupper. De to er kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (43) på en 20. plass og MDGs parlamentariske leder Lan Marie Berg (36) på plass nummer 100.

Utenom politikken står det enda dårligere til med mangfoldsrepresentasjonen.

På de ulike bransjelistene, med de 25 mektigste i næringslivet, og de 20 mektigste i henholdsvis offentlig sektor, organisasjonslivet, finansbransjen, medier, jus og helse finner vi bare én kvinne.

Det er idrettspresident Zaineb al-Samarai (36). Al-Zamarai har imidlertid også sin bakgrunn fra politikken, nærmere bestemt som politiker fra Arbeiderpartiet hvor hun bl.a. har vært innvalgt i Oslo bystyre.

Så bortsett fra de tre nevnte politikerne er det kun etnisk norske kvinner som dominerer på toppen av det norske makthierarkiet.

– Opplever flere hindre

– Så hvorfor er det så få etnisk underrepresenterte kvinner i den norske makteliten?

– Det at man er god på å jobbe med kjønnsbalanse, betyr ikke nødvendigvis at man er god på å inkludere andre typer grupper, sier Marie Louise Sunde, gründer og daglig leder i Equality Check. 

Selskapet er en norsk start-up som jobber med å gjøre likestilling, mangfold og inkludering til et konkurransefortrinn for bedrifter. Dette gjennom teknologiske løsninger basert på forskningsbaserte metoder og datadrevet innsikt. Det gjør at få, om noen, miljøer i Norge har mer innsikt i mangfoldsproblematikken enn Sunde & Co.

– I Equality Check har vi data på at etnisk underrepresenterte og andre underrepresenterte grupper, som skeive og funksjonsnedsatte, opplever flere hindre i arbeidsmarkedet enn det majoriteten gjør. Det ser vi også i virksomheter som har vært gode på å jobbe med kjønn, hvor det ikke lenger er forskjell på hvordan kvinner og menn opplever fremtidige muligheter, forteller Sunde.

– Samtidig møter underrepresenterte grupper mange av de samme mytene som kvinner har møtt og til dels fremdeles møter som forklaring på hvorfor det er sånn – de har ikke riktig bakgrunn, de finnes ikke, de velger andre yrker osv. Hvis arbeidslivet skal klare å se og utvikle alle talenter, må det en kollektiv bevisstgjøring til på at alle ikke har like muligheter – noen grupper møter fremdeles mer motstand enn andre.

I et arbeidsmarked hvor kampen om talenter tilspisser seg blir det nødvendig for å lykkes fremover. Man må hente inn data på flere mangfoldsparametre, og man må jobbe målrettet for å bli bedre. Og det er viktig å vite at det ikke nødvendigvis er sånn at selskaper som har blitt gode på å gi kvinner like muligheter som menn, automatisk er gode på å gi alle like muligheter.