Det er nærliggende å tenke på Hollandsk syke når man hører en slik tittel – altså en situasjon der oppdagelsen av store naturressurser, som olje, suger til seg ressurser fra andre industrier, og skaper høy lønnsvekst, kostnadsnivå og valutakurs.

Men i Norge har valutakursen kollapset.

– Vi har skapt en helt ny type syke, en særnorsk syke, sier Bech Holte, og fortsetter:

– Den utfordringen trodde vi at vi hadde løst med etableringen av oljefondet. Vi snakker fortsatt som om vi har løst det. Men så har det kommet som en boomerang i ny forkledning.

Boomerangen er en stat som kompenserer for budsjettunderskudd hvert år med oljepenger, og som bruker pengene på løpende driftsutgifter. 

Utfallet er – i bokens fortelling – et land hvor husholdningers kjøpekraft forvitrer, befolkningen pasifiseres, offentlige utgifter øker, bedriftseiere flytter og valutaen mister tillit.

– Norsk økonomi har stagnert fullstendig, uten at vi snakker ordentlig om det, fastslår han.

McKinsey og Røkke

Det var egentlig ikke selvsagt at Martin Bech Holte skulle skrive bok.

Da han var ferdig på videregående i Oslo, og vitnemålet kom i posten, så moren resultatene først. Da han kom hjem lå vitnemålet og en utrevet side fra Aftenposten med opptakskrav til universitetene på kjøkkenbordet.

Medisin ved Universitetet i Oslo var hevet ut med gul tusj.

Men selv var han mer interessert i samfunnets enn kroppens logikk. Turen gikk til Bergen og NHH i stedet. Det første året var «faglig sett en skuffelse.»

Dermed ble det et mellomår på college i Atlanta sponset av Rotary-foreningen, der han leste politisk filosofi med omtrent 40 unge mennesker fra ulike deler av verden.

– Da jeg kom hjem var jeg samfunnsøkonomigæren, og skjønte jeg at det var det jeg ville drive med.

Han fortsatte altså den veien. Først gjennom NHH, deretter med doktorgrad på universitetet i Stockholm og opphold på Harvard. Men til slutt ble det McKinsey, og ikke akademia.

– I forskning får du testet temperamentet ditt, det krever at du spesialiserer deg de første 15 årene av karrieren din på et spisst tema. Jeg var litt for utålmodig, og hadde lyst til å jobbe med flere temaer. I McKinsey kunne jeg gjøre akkurat det.

Dermed fulgte tolv år i konsulentkjempen, blant annet som Norgessjef, og drøye tre år i Aker, etterhvert som nøkkelperson i Røkkes satsing på kapitalforvaltning. Men til slutt ønsket han et taktskifte – en mer fleksibel hverdag mens barna fortsatt er unge.

Slik endte altså Bech Holte opp som selvstendig rådgiver, styreproff – og nå forfatter.

– Nå har jeg fleksibilitet og er uten bindinger, så jeg bestemte meg for å bruke den friheten til å skrive en bok som gir en forklaring på det mange nordmenn kjenner på kroppen: at økonomien står stille.

– Politikerne er fanget

Målet med boken er, naturligvis, flest mulig lesere. Dermed håper han også at boken kan danne basis for en «informert debatt om Norges vei videre.»

Boken lanseres imidlertid i en tid der det er full debatt mellom de politiske blokkene, både på hvilke tiltak som er riktig, men også hva som i det hele tatt er situasjonen i norsk økonomi. Debattene er ofte preget av at en politiker ikke kjøper motpartens historiefortelling, og vice versa.

Norges egentlige utfordring er politikerne i seg selv, mener den ferske forfatteren.

– Problemet er at det er de som får lov til å bruke oljepengene, uten begrensninger på hva pengene skal brukes på. Det er den grunnleggende designfeilen i Norge i dag. 

Hans analyse er at det er svært liten forskjell mellom de ulike partienes budsjettforslag, og at det har oppstått en slags kontrakt mellom politikerne og velgerne.

– Velgerne vet at politikerne har penger, at de kan bruke dem på hva de vil, og at de dermed kan brukes på dem. Politikerne vet at velgerne vet det. Da kommer kontrakten om at pengene skal brukes på å dekke ulike velgergruppers behov, og primært de som gir flest velgere på kort sikt. Det blir nærmest umulig å fatte beslutninger som gjør vondt på kort sikt. Politikerne er fanget. Det er ikke deres feil en gang, de er satt sjakkmatt av modellen.

– Tappes for kvalitet

Dermed mener han det har oppstått flere følgefeil.

– Når det hele koker ned til å bare bruke penger, kan egentlig hvem som helst gjøre jobben. Da oppstår det et problem både på etterspørselssiden og tilbudssiden av dyktige mennesker. De mister interessen for jobben, fordi det ikke er givende å bare bruke penger. Det er ikke stimulerende. Det som er spennende, er å løse problemer.

Samtidig velges gjerne statsråder basert på hva som er politisk gunstig eller dynamikken innad i partiet det aktuelle øyeblikket – i stedet for basert på erfaring fra departementets område.

– Vi tappes for kvalitet. Akkurat som André Mundal sier: De flinkeste slutter. Det er kanskje dårlig gjort å si om dagens politikere, men noen må si det.

Oljepenger og svekket politisk kompetanse er to av dominobrikkene Bech Holte mener faller med det han kaller oljeformuens designfeil. 

– Brikke nummer tre er at når du ikke har noen reelle budsjettbegrensninger, og mennesker som ikke nødvendigvis har bakgrunn for å bruke pengene klokt, får du en kostnadsgalopp i offentlige tjenester og prosjekter.

Drillo-laget

Boken han har skrevet er likevel full av lovord om norske politikere, byråkrater og akademikere.

Det er snakk om samfunnstoppene som styrte Norge på 80- og 90-tallet. Bech Holte kaller dem bare Drillo-laget.

Landet Som Ble For Rikt består nemlig av tre hoveddeler, hvor første del handler om veien til det han kaller et økonomisk mirakel.

– Lenge hadde staten stor tro på egen evne til å styre økonomien. Men gjennom 70-tallet gikk en stivbent norsk økonomi svært dårlig, og sentralplanleggingen mistet troverdighet. Det ledet til et markant skifte mot en mer markedsbasert økonomi.

Han peker på flere eksempler.

Før 1980 styrte staten hvem som fikk lån og hva varer skulle koste. Deretter overtok bankene og bedriftene, og Konkurransetilsynet erstattet prisdirektoratet. Dereguleringer åpnet kapitalmarkedene, frihandel erstattet tollmurer og næringssubsidier ble redusert. Offentlige etater ble brutt opp og deregulert. Kjemper som Televerket ble delt opp og erstattet av Telenor. 

Stortinget ble vant til å ta store beslutninger på kort tid.

– Norge skapte den mest elegante samfunnsøkonomiske forvaltningen av noen land i verden. Plutselig ble vi en rollemodell for hvordan man skal skape markeder, og alt det klarte vi på ti år. Det er egentlig helt utrolig.

Et økonomisk mirakel

Kombinasjonen av alle disse hendelsene la grunnlaget for det forfatteren kaller et mirakel.

– Belønningen var at fastlandsøkonomien skjøt fart. Det er den fortellingen jeg vil få frem.

Velstanden forbedret seg raskt frem til 2013. Det året gikk Norges fastland forbi USA målt i inntekt per innbygger. Og det var fastlandsøkonomien – ikke oljen – som skapte den norske suksessen i Bech Holtes fortelling.

– Oljen var the icing on the cake. Vi snakker om hva vi skal leve av etter oljen, men vi hadde egentlig funnet ut av det allerede.

Vendepunktet

Men på et punkt snur det.

I 2013 var Norge verdensmestere i kombinasjonen av velstand, helse og lykke, mener Bech Holte. Så ble vekst erstattet av stagnasjon.

– Vi hadde laget en speedbåt, og skrudde av motoren litt før 2013, men etter det var det ikke mer fart igjen.

Nærmere bestemt er den tidligere konsulentens analyse at Bondevik vant valget i 2001 på kontantstøtte, at Stoltenberg vant i 2005 på å frede offentlig sektor og at Solberg vant i 2013 på å gjøre Høyre likere Arbeiderpartiet. Jakt etter forandring og forbedring forsvant. 

Oljepengebruken fortsatte å vokse.

– Hele det norske politiske landskapet gikk med på samme deal: Staten er rik, og den rikdommen skal brukes på befolkningen gjennom offentlig forbruk. Alle vet at det kommer litt mer oljepenger hvert år, og at det er litt mer å dele ut, enten til de gruppene som kan gi flest velgere eller de som skriker høyest.

– Og hvis det ikke er nok penger tilgjengelig, kan man gjøre noe som svekker kronen. Dersom kronekursen faller ti prosent, kan finansministeren bruke femti milliarder kroner mer neste år. Politikerne har ikke nødvendigvis en slik masterplan, men det er slik de er incentivert.

Konklusjonen er dermed isklar.

– Det koster politikerne lite å styre landet dårlig, og det er et dårlig utgangspunkt for god styring.

Arbeiderpartiet på sitt beste

Det er hele det politiske spekteret som er problemet, mener Bech Holte. Man kommer imidlertid ikke utenom at mye av historiefortellingen passer bedre inn i de borgerliges agenda, enn den som føres av de rødgrønne, i alle fall når det gjelder problemstasjonen av offentlig pengebruk og økonomisk stagnasjon.

– Jeg har ingen partipolitiske motivasjoner, sier likevel Bech Holte, og fortsetter:

– Mye av det jeg har skrevet om er Arbeiderpartiet på sitt beste. Det er den type styring vi må tilbake til. Ingenting i boken handler om å ta viktige velferdsgoder fra nordmenn.

Men noe borgerlig sympati har han.

– Vi er nødt til å forholde oss til virkeligheten når det gjelder skatt på kapital og formue. For på lang sikt er all kapital mobil, den kan forsvinne. Det samme kan unge kreative sjeler.

– Jeg jobbet tett med Kjell Inge Røkke, og opplevde på nært hold hvilken urkraft han har. Man har bare noen slike krefter i et land. Det er et enormt tap for Norge at han flyttet ut.

Den svenske storebroren

Boken trekker gjennomgående paralleller til Sverige.

Selv har Bech Holte svensk kone, og tilbringer store deler av sommerferiene i nabolandet. Parallellen er ikke helt tilfeldig valgt.

Men primært handler det om at Sverige har tråkket opp mye av den stien han mener Norge nå går: På 90-tallet havnet landet i dyp økonomisk krise, etter tyve år med gradvis tilbakegang fra et toppunkt der Sverige hadde blitt rikest i verden

Mange av landets rikeste industrifamilier flyttet ut. Industriproduksjonen falt. Budsjettunderskuddene og skattene var høye. Riksbanken var tvunget til å heve renten med 500 prosent for å forsvare den, uten å lykkes. Dermed kollapset valutakursen.

Landet så seg nødt til å gjennomføre brede reformer, i regi av samfunnsøkonom Assar Lindbeck. Reformpakken var så stor at kanalen SVT kalte den et fredelig statskupp.

Blant virkemidlene var en kraftig reduksjon i offentlig pengebruk og en bred skattereform. Offentlige investeringer ble basert på kost-nytte, og ikke hva som var gunstig i øyeblikket. Blant annet.

Sverige hadde gått fra det Bech Holte kaller et dag 1-samfunn til et dag 2-samfunn. Men med Lindbeck i spissen snudde de det.

Exit, Voice and Loyalty

Det er noe lignende han håper vi kan få til i Norge. Hovedmotivasjonen med boken er nettopp samme grunn til at han sluttet hos Røkke, nemlig døtrene på ti og tolv år.

– Forskjellen på deres liv i en vekstøkonomi og en økonomi i stagnasjon er enorm. For deres skyld prøver jeg å bidra. Jeg ønsker at norsk ungdom skal leve i et land som vil noe. Et samfunn folk søker seg til, og ikke vil bort ifra.

Tidlig i Landet Som Ble For Rikt blir den tyske økonomen Albert Hirschmans bok Exit, Voice and Loyalty fra 1970 introdusert.

Rammeverket er relativt enkelt: I en krevende situasjon, som et samfunn i krise, kan man forlate samfunnet (exit), si fra om problemet (voice) eller krumme nakken og akseptere det (loyalty).

I Norge har landets rikeste familier flyttet ut i hopetall, og stadig flere gründere vurderer det samme (exit). Samtidig fortsetter oljepengebruken å øke, og de fleste aksepterer spillereglene som de er (loyalty).

– Det kreves mye debatt og diskusjon for at vi skal forstå hvordan vi kom dit. Det tror jeg det er vilje for, særlig blant yngre politikere. Men ikke alle har kommet langt nok i tenkningen, sier han, og konkluderer:

– Norge er ved et kritisk punkt. Første steg er at vi begynner å snakke om det, og anerkjenner problemet.

Bech Holte velger voice.