Høyres skatteløfter:Kan bli rentefest

Høyre vurderer å sette opp selskapsskatten. Det vil slå rett inn i lommeboken for alle med høye boliglån - og staten kan tape penger. 

Publisert 30. mai 2025 18:43
Article lead
SKATTEVALG: Skatt er et av de store temaene i stortingsvalget. Erna Solberg vil kutte i formuesskatt, men vurderer å øke selskapsskatten.  Foto: Eivind Yggeseth

Å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital er blant Høyres fremste valgkampsløfter. Formuesskatt er i utgangspunktet en personskatt – men da bedriftseiernes skatt er den partiet vil kutte i, kan også bedriftene være de som må plukke opp regningen: Høyre har flere ganger signalisert at økt selskapsskatt er en aktuell veksling. 

Til E24 har partileder Erna Solberg sagt at «etter min mening så er det ikke farlig å øke den (selskapsskatten, journ.anm) litt, hvis vi senker eierbeskatningen totalt sett.» I en bok utgitt i fjor åpnet hun for å heve skatten fra 22 til 24 prosent.  

Det vil i så fall slå inn i lommeboken til alle nordmenn som har følt høye renter på kroppen de siste årene. 

Selskapsskatt er egentlig et kallenavn. Overskudd i selskap skattlegges som alminnelig inntekt med en flat sats på 22 prosent. Alle typer skattepliktige inntekter omfattes, inkludert inntekter fra arbeid, kapital og virksomhet. Motparten er at fradragsberettigede utgifter og tap også omfattes av satsen, inkludert rentefradraget. For hver krone du betaler i renter, får du dermed 22 øre i fradrag på skatten. Øker Høyre satsen, blir fradraget større. 

– Blir nødt til å gjøre et grep

– Hvis man øker skatten på alminnelig inntekt vil staten også tape penger på personbeskatningssiden. Det er så enkelt som at de fleste har mye større renteutgifter enn kapitalinntekter, sier partner Harald Hauge i Wikborg Rein. 

Han mener en mulig løsning er en nedjusteringsfaktor. I så fall kan rentefradraget holdes i ro, selv om man øker skatten på alminnelig inntekt. 

– Man er nødt til å gjøre et lite grep der. I Norge har vi et ganske raust rentefradrag fordi rentekostnadene ofte ikke knytter seg til noen inntekt i det hele tatt. De er som regel tilknyttet boliglån. Derfor er det nok ikke noen vilje til å øke skatteeffekten av disse fradragene. 

– Kunsten blir å øke selskapsskatten og eventuelt utjevne kapitalskattene, uten å øke verdien av rentefradragene, sier Hauge. 

FIN BALANSE: Å øke selskapsskatten vil gi flere ringvirkninger, sier Harald Hauge i Wikborg Rein. Foto: Iván Kverme

Vil kutte subsidier først

Selskapsskatten ble redusert under Solberg-regjeringen, fra 27 til 22 prosent, som del av skattereformen i 2016. På spørsmål om dynamikken mellom rentefradrag og selskapsskatt, er finanspolitisk talsperson Tina Bru mest opptatt av formuesskatt. 

– Høyre går ikke til valg på økt selskapsskatt. I vårt program går vi til valg på å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og om nødvendig er vi åpne for enkelte skattevekslinger for å raskt få det til. 

– Det vil uansett ikke være aktuelt å dekke inn hele provenybortfallet med andre skatte- eller avgiftsøkninger. Bare i alternativt statsbudsjett har vi klart å innfri på halv formuesskatt på arbeidende kapital uten å øke andre skatter.

Hun svarer ikke på om det er aktuelt å gjøre andre grep for å sikre at rentefradraget holdes i ro, dersom man øker selskapsskatten. Vekslinger mener hun dessuten kan skje på flere områder: Bru peker på at næringsstøtten i år beløper seg til 48 milliarder kroner, mens provenyet fra formuesskatt på arbeidende kapital er anslått til 21 milliarder kroner. Det totale provenyet ligger på omtrent 35 milliarder kroner. 

– Jeg mener vi må starte med en kritisk gjennomgang av subsidiene og kutte ned på dem, før vi diskuterer å heve andre skatter.