– Konsulentbruken er en sykdom fra Stortinget ned til den minste kommune og offentlige etat. Det eneste disse konsulentene aldri anbefaler å kutte i, er konsulentbruken, sier han.

Næringslivsleder Jens Rugseth, som selv har erfaring fra den andre siden av bordet, sier seg enig i diagnosen. Han påpeker at konsulenthusene, etter at de er hyret inn, har egeninteresse av å øke prosjektenes omfang.

– Det ligger ingen sperrer eller begrensninger på konsulenthusets mulighet til å fakturere langt utover det de sa prosjektet opprinnelig kostet. Pr. dags dato er det ingen straff – de kan bare si at det er offentlig sektor som ba om endringer i prosjektet, hevder han.

Kapitals konsulentsaker

• Konsulentbruk for "modernisering av Stortinget:
  200.000.000 kr. 

Det var i februar i år at Kapital kunne melde at Stortinget vil bruke 60 millioner kroner på ledelses- og organisasjonsutvikling – stikk i strid med regjeringens klare linje om konsulentkutt i staten. Senere kunne vi også opplyse om at Stortinget ville modernisere hele organisasjonen, og at fem konsulentbyråer hadde fått oppdraget med å lede dem gjennom prosessen. Avtalen hadde en ramme på hele 200 millioner kroner.

– Dette høres ut som helt vanvittig pengebruk, uttalte Kristjánsson da.

Div. granskninger

• Granskning av Storbergets forhold til kollega:
  1.000.000 kr. 

Når noe har gått galt og de som skal rydde opp sitter for tett på, er det ofte nødvendig å hente inn hjelp utenfra. Men selvsagt må kostnaden sees opp mot alvorlighetsgraden, og i lys av dette er det flere tilfeller det er mulig å stille spørsmål ved.

I fjor ble det for eksempel kjent at statsforvalteren i Innlandet, Knut Storberget, hadde hatt et forhold til en yngre ansatt, noe KPMG ble hyret inn for å vurdere. Ifølge NRK var det ventet at arbeidet ville koste mellom 100.000 og 300.000 kroner, men da statskanalen omtalte saken i februar, var rammen økt til over én million kroner. Det hele endte med at Storberget mottok en skriftlig advarsel.

Et annet eksempel er den såkalte “bank i bordet-skandalen”, som i korte trekk handlet om at en fylkeskommunedirektør skal ha hatt en ubehagelig fremtoning og blant annet slått i bordet i et møte med ledergruppen ved en videregående skole. Etter et varsel om forholdet ble EY Norge hentet inn. Ifølge Østlendingen kom regningen på over en halv million, pluss mva.

Denne saken er en del av Kapitals artikkelserie om de mest kontroversielle offentlige “sløseprosjektene”. Se flere av prosjektene her.

Dagen derpå

• Lederutvikling i Moss kommune 2022-2024:
  2.800.000 kr. 
  
  

I en del tilfeller er alternativet til å hyre inn kompetanse utenfra, å utvikle den i egen organisasjon. Men også dette innebærer enkelte økonomiske fallgruver.

Nettavisen har blant annet omtalt at 16 ansatte i Bymiljøetaten i Oslo kommune klarte å svi av over 200.000 kroner da de skulle delta på Norparks årlige parkeringskonferanse i Bergen. Sånn sett fikk 16 ledere i bydel St. Hanshaugen mer ut av omtrent samme beløp da de, ifølge Aftenposten, dro på seminartur i fjor. De kom seg nemlig helt til Krakow i Polen.

Klassekampen har ellers kunnet melde at Robek-kommunen Moss de tre siste årene har tatt seg råd til lederutvikling for til sammen 2,8 millioner kroner og lagt igjen store summer for opphold på blant annet Quality Hotel Olavsgaard, Refsnes Gods, Son Spa, Strømstad Spa og Resort og Grand Hotel Åsgårdstrand. En kartlegging avisen har gjennomført viser ellers at 58 kommuner som er særlig preget av dramatiske kutt og krisestemning, har brukt til sammen minst 148 millioner på lederutvikling bare siden 2022.

– Det offentlig sektor burde fokusere på er å bli gode innkjøpere – ikke gode prosjektledere, konkluderer Jens Rugseth.