Hard Norge-dom:– Det går feil vei
Aksjepanelet er ikke særlig imponert over den norske AI-satsingen. Eller Norge i seg selv.
Knut Hellandsvik
Gaute Eie
Hans Thrane Nielsen
John OlaisenPublisertPubl. 30. des. 2025 14:09 | OppdatertOppd. 30. des. 2025 17:14
Samme dag som Finansavisen samlet det årlige aksjepanelet på Aker Brygge, la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) frem det han kaller regjeringens Plan for Norge.
Der ble det blant annet «KI Norge» annonsert – som skal «gi bedre veiledning, raskere innføring av KI-løsninger og tettere samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og akademia.»
Aksjepanelet lar seg ikke begeistre:
– Amerikanske selskaper investerer 5.000 milliarder i AI i år. Vi har ingen satsinger. Hvis vi i år bruker 60 milliarder på grønne industrisatsinger, så bruker vi 1 milliard på AI. Hvordan henger det sammen? spør investeringsdirektør Gaute Eie i Eika Kapitalforvaltning retorisk.
Analysesjef John Olaisen i ABG kaster seg på:
– Og det vi satser på er datasentre. Men det blir jo commoditized. Du får et vindu, sannsynligvis et vindu som det Røkke gjør i Narvik, på bygge opp og selge ut. Men på sikt blir det ikke verdiskapning, på samme måte som å bygge batterier.
– Hva i alle dager?
Regjeringen har lagt frem en egen datasenterstrategi. Det har båret frukter – men som Finansavisen tidligere har skrevet, følger ikke jobber nødvendigvis med. Olaisen har et annet forslag:
– Det vi kunne gjort var å brenne gass fra Barentshavet til kraftproduksjon, få lave strømpriser og bygge datasentre eller annen kraftintensiv industri. Det ville gitt langsiktig konkurransefordel med billig energi. Men det ønsker vi jo ikke å gjøre i Norge, sier Olaisen, og fortsetter:
– For eksempel er det politikere som ser ut til å mene at det er moralsk feil å bruke gassen i Norge. Hva i alle dager er moralsk feil ved å bruke gassen i Norge, fremfor å sende den til tyskerne? Det er 20 prosent effekttap.
AKSJEPANELET: Knut Hellandsvik (f.v.), Gaute Eie, Hans Thrane Nielsen og John Olaisen. Foto: Iván Kverme
Det er blitt skreket høyt om politisk risiko i Norge de siste årene. Den vil ikke aksjepanelet henge seg på. Men de mener det går gærent på flere områder:
– Det er ingen techmilliardærer i Norge. Det er få land som kan vise til det samme. Vi har 700.000 utenfor arbeidslivet, og vi har dobbelt så høyt sykefravær som resten av Norden. Halvparten av de rike har flyttet ut og vi har lite entreprenørskap. Så dekker nå oljefondet 25 prosent av statsbudsjettet. Det går feil vei, sier investeringsdirektør Knut Hellandsvik i DNB Asset Managment.
– Se på børsen, hvilke selskaper har vi skapt siste tiår? supplerer Eie.
Hans Thrane Nielsen er løsningsorientert og kommer med en oppfordring:
– Alle bedrifter på børs som sliter litt, starter et kostnadsprogram og ser hvor de kan kutte. Da er det gjerne lønnsfrys, ansettelsesstopp og knallhardt regime. Det kunne kanskje vært nyttig å gjøre for en nasjon som bruker 2.200 milliarder kroner pr. år over statsbudsjettet. Tommelfingerregel i bedrift er at 5 prosent kostnadskutt, det er mulig å få til. Vi har 360 kommuner i et land med en befolkning på størrelse med en middels stor by i Asia.
