Hver eneste dag er det i media verden rundt reportasjer fra demonstrasjoner hvor misfornøyde innbyggere krever endringer. Innbyggerne sier det samme i Miami som i London, Paris og Stockholm. Hundretusener samles til paroler og demonstrasjonstog.

De er like misfornøyde med hverdagsøkonomien i Oslo som i Frankfurt. Sinnet er så stort at pøblene brenner biler, forretninger og boliger. I Frankrike sveiper de over skoler også.

Det kan ikke skjules. Levevilkårene er i mange europeiske land svært dårlig.

Frankrike er fattig. Norge er rikt.

Et fellestrekk i de fleste av demo-landene er demonstrasjoner mot dårlige boforhold, det vil si for få boliger og høye renter. Demonstrantene krever flere boliger og lavere husleier.

Står man utenfor boligmarkedet, blir livet nesten like vanskelig i København som i New York.

Det forundrer oss at det i Europa finnes millioner av ungdom som tror at det kan skaffes boliger fordi de demonstrerer og som tror at husleiene kan tvinges ned.

De er dømt til å tape. Demonstrasjonene finner sted i dag, mens nye boliger kanskje ikke vil være tilgjengelige før om fem til ti år i de fleste land.

Tiden fra mangel på boliger til en balanse er lang. Ingen kan endre det i dag, eller i morgen. Enten man bygger i Hamburg eller Oslo.

Nesten meningsløst er det at naive demonstranter tror det finnes billigere boliger, til kjøp og utleie, rundt hjørnet.

Tomtene skal kjøpes eller selges, de skal reguleres inn i byutviklingsplaner og bygges.

Billige blir de ikke, for murere, snekkere og hjelpere krever lønn for strevet. Og demonstrantene har kanskje hørt om finansiering? Hvor skal pengene komme fra? Hvem skal eie og hvem skal leie?

Problemet er kanskje løsbart i rike Norge, hvor Husbanken kanskje kan finansiere noe stort, og hvor regjeringen kan finansiere studentboliger hvis den vil, mens fattige land får ingen hjelp.

Alle partiene i Norge sier de vil gjøre mer for at husholdningene skal få mer å rutte med.

Det er inntektene til vanlige familier, med vanlige jobber, som skal prioriteres. I resten av Europa tror de også at de kan løse det. Men det blir ikke noe bedre før volden og brannene stoppes. Og så tar det tid.

Utsiktene over hele Europa er virkelig dystre.