De færreste kjenner navnet hennes. Hun holder sjelden pressekonferanser, gir få intervjuer og søker ikke offentlig oppmerksomhet. Enkelt sagt: Anne Nafstad Lyftingsmo er selve personifiseringen av den skjulte makten i offentlig sektor.

Det er ikke mange som kan tillate seg å «sjefe over sjefen». Det gjør regjeringsråden.

Som leder for embetsverket ved Statsministerens kontor er hun Jonas Gahr Støres fremste administrative rådgiver.

Det er hun som sørger for at spillereglene følges. Hun har også ansvaret for å sikre effektiv saksflyt, følge opp regjeringsplattformen og koordinere arbeidet på tvers av departementene. Hun arbeider altså ikke bare for statsministeren, men for hele regjeringen, og sørger for at maskineriet fungerer, uansett politisk farge.

Under statsråd på Slottet sitter Nafstad Lyntingsmo korrekt plassert på motsatt side av bordet for Kongen, og når der er regjeringskonferanse er hun sikret plassen rett ved siden av statsministeren. Det sier det meste om hvor sentral rollen hennes er.

I KULISSENE: Regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo (t.v.) står sjelden i rampelyset. Som leder for embetsverket ved Statsministerens kontor er hun likevel en av de mest innflytelsesrike kvinnene i norsk offentlig sektor. Her sammen med statsminister Jonas Gahr Støre og prinsesse Ingrid Alexandra. FOTO: Terje Pedersen/NTB

Stadig viktigere

Regjeringer skifter farge og statsministre kommer og går, men embetsverket består. Det er denne kontinuiteten som gjør regjeringsråden til en av de mest innflytelsesrike personene i statsforvaltningen.

Men Nafstad Lyftingsmo er langt fra alene. Like under henne finner vi flere toppbyråkrater som utgjør ryggraden i norsk statsforvaltning. De er også sjelden synlige i offentligheten, men sitter tett på beslutningene som former Norge.

Statsrådene setter den politiske retningen, men det er embetsverket som skal få politikken til å fungere i praksis.

På toppen sitter departementsråder, ekspedisjonssjefer og direktoratsledere med ansvar for noen av statens viktigste virksomheter. De gir råd til statsrådene, leder store organisasjoner, forvalter milliardbudsjetter og sørger for at politiske løfter blir oversatt til praktisk politikk.

Rollen deres har dessuten blitt stadig viktigere. De siste årene har staten håndtert pandemi, energikrise, krig i Europa, et skjerpet sikkerhetspolitisk trusselbilde og en mer uforutsigbar verdensøkonomi. Når beslutninger må tas raskt og komplekse saker skal håndteres, er det embetsverket som sørger for at regjeringen har et solid faglig grunnlag. Det har gjort kvinnene på toppen av statsforvaltningen viktigere enn på lenge.

Større innflytelse

Like bak Lyftingsmo følger departementsrådene Mette I. Wikborg i Nærings- og fiskeridepartementet, Heidi Heggenes i Justis- og beredskapsdepartementet og Eli Telhaug i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. De leder tre av regjeringens mest sentrale departementer og har ansvaret for å omsette politiske ambisjoner til praktisk styring i store og komplekse sektorer.

TUNGT ANSVAR: Tidligere i år overtok Hege Nilssen (t.h.) ansvaret for Nav og er en av årets nykommere i toppsjiktet på Kapitals liste. Her sammen med arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng og barne- og familieminister Lene Vågslid under markeringen av Navs 20-årsjubileum. FOTO: Javad Parsa/NTB

Årets liste rommer også flere profiler som har fått større innflytelse det siste året. Trine Heimerback rykket i fjor inn som ekspedisjonssjef ved Statsministerens kontor etter en lang karriere i Utenriksdepartementet og FN-systemet. I en tid preget av krig, geopolitisk uro og økende internasjonale spenninger har hun fått en sentral rolle tett på statsministeren.

Blant nykommerne finner vi også Hege Nilssen, som tidligere i år overtok som Nav-direktør etter flere år som leder for Utdanningsdirektoratet og Bufdir. Med ansvar for landets største sivile etat leder hun en virksomhet som berører millioner av nordmenn og forvalter sentrale deler av velferdsstaten.