Tirsdag ble det klart at opposisjonspartiene Høyre, Venstre og KrF trakk seg fra forhandlingsbordet rundt den foreslåtte grunnrenteskatten i havbruk. Det skjer etter at MDG og FrP allerede hadde trukket seg fra forhandlingene.

Ifølge Høyre har ikke regjeringspartiene vist seg villige til å imøtekomme forventningene fra dem, Venstre og KrF i samtalene rundt lakseskatten.

– Jeg skjønner veldig godt at Høyre, Venstre og KrF følger etter FrP og MDG ut av forhandlingsrommet, sier adm. direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til Finansavisen.

Han mener skatteforslaget ikke er tilstrekkelig utredet og at det stadig dukker opp eksempler som viser at regjeringen bommer grovt i sine påstander og antagelser.

– De bommet om provenyet, de bommet om bunnfradraget, de lyttet ikke til de mange kritiske innspillene i høringsrunden, og nå er det tydelig at det ikke finnes et bredt flertall på Stortinget for å tappe kyst-Norge for milliarder av kroner, sier han.

URYDDIG: – De bommet om provenyet, de bommet om bunnfradraget, de lyttet ikke til de mange kritiske innspillene i høringsrunden, og nå er det tydelig at det ikke finnes et bredt flertall på Stortinget, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Foto: Iván Kverme

Ville strekke seg

Senterpartiet (Sp) hevder i en pressemelding at opposisjonen takket nei til «betydelige lettelser».

– Konkret betyr dette at de sier nei til å sette skattesatsene ned fra 35 til 30 prosent, sier nestleder Geir Pollestad i et intervju med NTB.

De har også takket nei til et fradrag som vil ha en verdi på 2,2 milliarder kroner i 2023, ifølge Pollestad. Regjeringspartiene går nå tilbake til sitt opprinnelige forslag på 35 prosent. 

– Jeg opplever det som et taktisk utspill fra regjeringspartiene for å få opposisjonen til å bite på kroken, sier adm. direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene om lettelsene som ifølge Sp lå på bordet.

– Det er modellene i seg selv som er problemet, og som fortsatt kan gi en samlet beskatningsbyrde på opp mot 15 milliarder. Dette har de borgerlige partiene sett, og det er vi glade for.

«Splitt og hersk»

Eriksson, som tidligere har vært arbeids- og sosialminister (FrP), mener det er positivt at regjeringen vil gi lettelser i verdsettingen av konsesjonene, men mener det er viktig at dette holdes adskilt fra debatten om grunnrenteskatten.

– Og vår klare forventning er at regjeringen eller stortingsflertallet uavhengig av grunnrenteskattesaken kommer frem til en rettferdig og riktig verdsetting av tillatelsene til de privateide selskapene, sier han, og fortsetter:

– Det at regjeringen her forsøker å koble dette sammen, er litt sånn gammeldags splitt og hersk-metode.

Ystmark i Sjømat Norge omtaler hele prosessen som uryddig med en innføring av skatt med tilbakevirkende kraft, og mener regjeringspartiene ikke har vært i stand til å inngå dialog.

– Det er et håp om at vi på sikt får mer distrikts- og næringspositiv politikk i Norge, det trenger Norge, for å bli et attraktivt sted å investere.