Blåmandag for blåskjellbransjen
Det er eventyrlige tider i laks, men for blåskjelloppdretterne er det dårlige tider.


Saken sto i Finansavisen 13. februar 2017
RISSA, SØR-TRØNDELAG: - Vi holder på utpå sjøen der. Det er vel det eneste fellestrekket mellom oss og lakseoppdretterne, sier Magne Hoem, gründer, daglig leder og eneeier i Snadder og Snaskum, den ene av Norges to blåskjellprodusenter. Begge ligger på Fosenhalvøya.
- Vi hverken fôrer eller gjødsler skjellene. Vi arrangerer bare en plass blåskjellene kan vokse på, understreker han.
Det er mørkt ute, og alle de andre de andre ansatte er gått hjem, men ut av den trønderske vinterkvelden kommer Hoem syklende med hodelykt på.
Snadder og Snaskum
| (Mill. kr) | 2016 | 2015 |
| Driftsinntekter | 17,4 | 17 |
| Driftsresultat | - | 0,1 |
| Resultat før skatt | Rundt 0 | 0,1 |
| Årsresultat | - | 0,7 |
Eier: Magne Hoem
Dyrker 25-30 steder
- Jeg bor rett i nærheten. Når du er både nabo og eier blir du automatisk også altmuligmann. Kommer det en lastebil sent på kvelden for å hente varer, er det som regel jeg som møter sjåføren, sier Hoem.
Han låser opp døren med hender som bærer preg av adskillig nærkontakt med både vinternetter og kaldt sjøvann.
Snadder og Snaskum er Norges eldste blåskjellprodusent. Selskapet henter skjell dyrket på tau fra fem områder fordelt på 25-30 lokaliteter langs Trøndelagskysten. I tillegg kjøper selskapet råvarer fra datterselskapet Verrasundet Skjell og andre dyrkere i nærområdet.
Skjellene blir pakket i bedriftens rense-, og sorterings- og pakkeanlegg på Rissa, rundt halvannen time med bil og ferge i nordvestlig retning fra Trondheim.
90 prosent forblir i Norge
Mens laksenæringen har hatt en eventyrlig utvikling de siste fem årene, har ikke blåskjelldyrkerne merket mye til medvinden.
Siden 2009 er omsetningen i selskapet doblet, men i samme periode har samtidig overskuddene tørket inn.
Tallet for 2016 er ikke klart, men Hoem anslår en omsetning på 17,4 millioner kroner og et resultat rundt null.
Omtrent halvparten omsettes i dagligvare, mens resten går til hoteller og restauranter. Rundt 90 prosent av omsetningen er fra det norske markedet.
De øvrige 10 prosentene er eksport gjennom sjømatdistributørene Troika Seafood og Nils Williksen.
Får mat med havstrømmene
- Vi hadde bra salg til Dubai, Shanghai og Moskva, men det var før Putins krumspring. Nå og da sender vi en liten ladning til Hong Kong eller Dubai, men spesielt i Emiratene er det blitt dårlige tider sammenlignet med tidligere, sier Hoem.
Han nevner at blåskjell er langt større sjømatkategori på kontinentet enn laks.
- I et land som Belgia spiser hver person fem kilo blåskjell i året. Tallet for Norge er rundt 300 gram sier Hoem.
- Hvilket potensial ser du for næringen?
- Det er mulig å produsere mye mer. Vi er riktignok avhengige av tilgang til mer sjøareal. Men bare på de arealene vi har, er det mulig å produsere mer, sier han.
Skal vi tro Hoem er imidlertid naturinngrepet langt mindre enn fra kollegene i laks.
- Det er kun havstrømmene som forsyner skjellene med næring, så du kan produsere massevis på lite areal.
Trues av ærfugl
- Dyrking av skjell handler om å utnytte vokseplassene som finnes og samtidig skape nye. Det er en arbeidsintensiv næring der det absolutt er behov for flere hender, sier Hoem.
De siste par årene har selskapet investert rundt 10 millioner kroner i nytt pakkeutstyr. Den nye emballasjeinnovasjonen i kategorien heter MAP, som står for modifisert atmosfærepakning.
- Investeringen var nødvendig, ellers hadde vi mistet kunder, sier Hoem.
Mens trusler fra lus og sykdom henger over laksenæringen, har Hoems nemesis fjær og vinger.
- Ærfugl er en mørk sky som truer næringen. Én ærfugl kan sette til livs mellom 1 og 2 kilo skjell pr. døgn.
- Vi beundrer ærfuglen for dens gode smak for god mat. Men det er ikke særlig morsomt når det kommer en hel flokk, sier han.
Langs kysten fra svenskegrensen til Vest-Agder er det åpnet for jakt på ærfugl om høsten. Hele kysten fra Rogaland til Finnmark er imidlertid fuglen fredet.



