Meninger

Den problematiske eksporten

Norge kan glede seg over store overskudd på handelsbalansen, ikke minst takket være petroleumsindustrien. Men har vi råd til å fortsette «eksporten» av bedriftseiere, gründere, talenter og investorer?

Publisert 28. juni 2025 16:11
Article lead
ØKT UTFLYTTING: Finansdepartementets egne tall viser en markert økning i antallet personer med skattemessig formue over 100 millioner kroner som flyttet ut etter at Støre-regjeringen kom til makten høsten 2021. Foto: NTB

Etter at Støre-regjeringen kom til makten høsten 2021, har flere valgt å flytte ut av Norge. En viktig forklaring er økningen i formuesskatten på aksjer. Regjeringen har både økt skattesatsen og redusert verdsettelsesrabattene for aksjer, samtidig som skatten på utbytte er økt. Samlet sett er den effektive formuesskatten på aksjer mer enn fordoblet.

Siden formuesskatt i praksis er en «bot» for å bo i Norge, kan man spare mye ved å flytte utenlands. De fleste andre land har verken formuesskatt på aksjer eller like høy utbytteskatt. For mange bedriftseiere har dette hatt stor betydning, særlig i en periode hvor rentekostnadene økte sterkt.

Tallenes tale

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har den generelle utflyttingen fra Norge vært relativt stabil det siste tiåret. Ser man derimot på formuen til de som reiser ut, er det noen klare forskjeller.

Finansdepartementets egne tall viser en markert økning i antallet personer med skattemessig formue over 100 millioner kroner som flyttet ut i 2022 og 2023.

Et Civita-notat, basert på analyser fra BI og NyAnalyse, viser et tydelig oppsving i utflyttinger under Støre-regjeringen (2022–2023) sammenlignet med Solberg-regjeringen (2014–2021). Denne trenden er spesielt sterk hos dem med formue over 100 millioner kroner, der notatet peker på en femdobling. For formuer over 10 millioner kroner er det også en klar vekst i utflyttingen, mens de som har en beregnet formue på 1,5 millioner kroner eller lavere har redusert utflyttingen.

At skattetrykket påvirker flyttevalget bekreftes også av hvor nordmenn flytter. SSB-tall for 2022–2024 viser økt tilflytting til Sveits og Italia – land som har gunstige skatteregimer sett med norske øyne. Andre land som ikke anses like gunstige, som for eksempel Danmark, har hatt en fallende tendens (selv om Danmark ikke har formuesskatt, har de svært høy utbytteskatt).

Er det verdt det?

Det er faglig uenighet om hvor skadelig formuesskatten er for norsk næringsliv. Det er mange unyanserte påstander fra både motstandere og tilhengere av skatten. Det er også en skatt det er vanskelig å måle effektene av.

Likevel er det liten tvil om at nettopp denne skatten har bidratt til at flere formuende personer flytter. Spørsmålet blir da om argumentet for formuesskatt – i hovedsak omfordeling – veier opp for konsekvensene.

Norge er allerede blant landene med minst inntektsulikhet, og den har vært stabil i mange år. Alle er enige om at høy grad av likhet er viktig, men ingen diskuterer hva som er et ideelt likhetsnivå. Eller om skattesystemet er det mest egnede verktøyet for å oppnå redusert ulikhet.

Mange forsvarer formuesskatten med behovet for å unngå såkalte «nullskatteytere». Det vil si personer som ikke ville betalt skatt om formuesskatten ble opphevet. Ifølge SSB var det i 2022 knapt 25.000 personer som utelukkende betalte formuesskatt og dermed ville blitt «nullskatteytere» ved et fravær av formuesskatt. De fleste av disse er kvinnelige pensjonister med begrenset formue, noe som kan indikere at mye av debatten om nullskatteytere er mer retorikk enn realitet.

Ingen å miste

På lokalt plan merker flere kommuner og lokalsamfunn bortfallet av skattytere og støttespillere som har flyttet ut. Noen mener man også kan se effekten av formuesskatt og utflytting gjennom reduserte investeringer i små- og mellomstore bedrifter.

De største effektene ligger imidlertid trolig foran oss. Dels fordi tendensen til utflytting er «smittsom»: Når én flytter, blir terskelen lavere for andre. Og dels fordi investeringene gradvis flyttes ut av landet når investoren bor utenfor Norge. Det er særlig problematisk for oppstartsselskaper og mindre selskaper som er avhengig av lokale investorer.

Norge er et lite land, og vi trenger alle de ressursene vi kan få: arbeidere, gründere, bedriftseiere, talenter og investorer. Når folk først har reist ut, er det vanskelig å få dem tilbake. Spørsmålet er derfor om ikke ulempene med dagens formuesskatt er større enn de fordelene som tilhengerne av skatten håper å oppnå.