Tre dager etter at Jonas Gahr Støre startet Arbeiderpartiets valgkamp. lanserer LO sjokkrapport som viser at rike nordmenn har unndratt 1.614 milliarder kroner til beskatning etter at fritaksmetoden ble innført i det norske skattesystemet i 2006.

Rapporten er bestilt fra Statistisk sentralbyrå og baserer seg på at alle gevinstene nordmenn har realisert de seneste 17 årene også ville vært realisert hvis de utløste full gevinstskatt i selskapene de ble realisert i.

– Skivebom

SSB har summert verdien av de latente skatteforpliktelsene ved full realisering basert på full markedsverdi. Frem til 2011 utgjorde dette tallet 343 millioner kroner. Deretter økte jevnt det til 935 millioner i 2017 før det gjorde et kraftig byks i 2019 til 1.269 milliarder. Det neste kraftige bykset kom i 2022 til 1.614 milliarder.

– Hvis vi ikke hadde hatt fritaksmetoden, ville mye av dette forblitt urealisert. Denne rapporten er konstruert. Det er nok et søkt bruk av tall. Skivebom, konkluderer Thommessen-advokat Espen Ommedal.

Hele saken handler om at en aksjegevinst som realiseres i et holdingselskap ikke kommer til beskatning før pengene tas ut av selskapet til privat bruk. Selskapet kan med andre ord reinvestere pengene i ny virksomhet uten at det utløser beskatning i året gevinsten blir realisert.

– Temaet er en avsporing

– Dette er en korrekt og ønsket konsekvens av fritaksmetoden, som har til hensikt å unngå dobbeltbeskatning og innlåsningseffekter når pengene virker i selskapene, sier Ommedal.

– Penger skal kunne overføres uten skatt, bortsett fra 0,66 prosent skatt på utbytte når mottakerselskapet eier 90 prosent eller mindre i betalerselskapet. Selskapsskatt er betalt i det underliggende selskapet, sier han.

– Først når pengene tas ut personlig, skal naturlig nok utbytteskatten betales. Summen av selskapsskatt og utbytteskatt er og blir 51,5 prosent. Fritaksmetoderegler er velkjente fra andre land.

– Temaet er en avsporing fra den reelle debatten om at formuesskatt er en særnorsk skatt som sammen med utbytteskatt undergraver norsk eierskap.

– At Norge har en fritaksmetode er kritisk for at Norge skal kunne være et morselskapsland, og ikke bli redusert til et land hvor kun enkelte operative selskaper kan være. For at konsernspiss skal kunne forbli i Norge, må vi ha en fritaksmetode, sier Ommedal.

– Det er ikke lekekapital

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad er ikke mindre nådig.

– Dette handler om at næringslivet har kunnet reservere 1.600 milliarder til investering i annen virksomhet stedet for å få en skatteregning når én investering realiseres, sier han.

– Det er slik fritaksmetoden er i Norge og alle andre land som har slik modell. Men nå er det valgkamp i Norge, sier Gjems-Onstad.

Det er en grunnleggende tro i Norge at offentlige penger er bra, mens private penger kun er egoistisk behovstilfredsstillelse. Man vil ikke forstå at disse pengene bidrar til at samfunnet går bedre. Alt er snudd på hodet.

Ole Gjems-Onstad

– I et land hvor man ser på investorer som profitører, er det negativt at de sitter igjen med penger. Men at Norge har 20.000 milliarder i et oljefond er veldig bra, selv politikerne skulle kaste bort pengene på uheldige satsinger som ikke er lønnsomme, sier han, og fortsetter:

– Men når private har pengene, har ikke staten kontroll, og da er det galt selv om dette er kapital som sannsynligvis brukes til langt mer produktive investeringer enn de pengene staten disponerer hvert år.

– Dette er ikke privates lekekapital. Det er penger til investeringer. Oppgjørets time er når pengene ikke lenger er private, sier Gjems-Onstad.

– Det er en grunnleggende tro i Norge at offentlige penger er bra, mens private penger kun er egoistisk behovstilfredsstillelse. Man vil ikke forstå at disse pengene bidrar til at samfunnet går bedre. Alt er snudd på hodet.

Onkel Skrue-tegning

Gjems-Onstad sier at fritaksmetoden er til for å hindre dobbeltbeskatning.

– Norsk debatt har gått av sporet. LO har gått av sporet. I Norge skulle man samarbeide. Det er helt vilt når LO sier dette er penger fellesskapet ikke har glede av. Disse pengene betyr at arbeidsplasser er sikrere fordi penger beholdes og bedrifter har mer kapital å gå på. LO er veldig tjent med at penger forblir i selskapene og ikke tas ut privat. Da er det mye lengre avstand til arbeidstagerne.

LO gjør den samme feilen her som de gjør med formuesskatten. Noen må åpne øynene deres

Ole Gjems-Onstad

Han har lite til overs for SSB-rapporten.

– Med slike bombastiske utspill svikter LO sin primære oppgave som er å sikre økonomisk trygge norske arbeidsplasser, sier han.

– Det er en uheldig og skjev vinkling av fritaksmetoden. Det er en skjev fremstilling av næringslivet, og det er en fiendetegning av næringslivet. Det interessante ville vært hvor mye som går til å styrke næringslivet, og det er mye. Derfor har vi metoden. Hvis ikke ville vi tvinge de rike til uttak eller tvinge gjennom beskatning før pengene er ute, og vi ville hatt en mye hardere beskatning enn i andre land.

– LOs rapport er en Onkel Skrue-tegning av næringslivet der man tror det handler om døde penger til privat forbruk, sier Gjems-Onstad.

– Har alle land fritaksmetode?

– Det er den vanlige metoden. Ellers får man dobbeltbeskatning eller trippelbeskatning. I større konsern er det 2-3-4-5 ledd, og da får du beskatning hver gang penger flyttes oppover. Penger i konsern må kunne brukes der de behøves mest, og fritaksmetoden sørger for det. Det er en veldig enkel metode.

– Hva tenker du om at rike bare kan beholde pengene i investeringsselskaper i mange år uten beskatning?

– Fritaksmetoden vil også hjelpe investorer i investeringsselskaper, men vi er jo interessert i at investorer reinvesterer pengene. Det gir utsatt beskatning av aksjegevinster, og det er vi tjent med. Det er vanlig i andre land, sier Gjems-Onstad.

– LO gjør den samme feilen her som de gjør med formuesskatten. Noen må åpne øynene deres. Andre land har fritaksmetode, og de har ikke formuesskatt. Ja, du ville fått mer likhet hvis du fjernet fritaksmetoden og hadde formuesskatt, men du får mindre verdiskapning. Forslagene fra LO er en måte å gjøre oss alle fattigere på.

– Vi skal ivareta de som har det dårlig, men ikke ved å dra all mulig kapital til investeringer ut av næringslivet, for da taper alle, sier han.

— Meningsløst fantasitall

– Dette er jo fantasitall som insinueres av LO som skattebesparelser. Man baserer seg på hva skatten ville utgjort hvis alle norskeide selskap ble solgt eller tømt. Det er jo en helt meningsløs sammenligning som ikke har rot i noen samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk virkelighet så lenge man aksepterer privateid næringsliv. Bedriftene eier maskiner, teknologi, konsernselskaper og finansaktiva. Og for Norge er det jo hverken ønskelig at alle norske selskap selges eller slaktes og tømmes for kapital. Verdiene i bedriftene er beskattet og at de reinvesterer penger fra aksjesalg og utbytter, og ikke lar de gå til privat konsum, er jo nettopp det Norge ønsker, sier skatteadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein.

– LOs argumentasjon insinuerer at det ligger enorme milliardverdier i ubeskattede inntekter i bedriftene, men det er jo hverken riktig eller underbygges av SSB. Verdiene i bedriftene er ferdig skattlagt, og fritaksmetoden - som har bred politisk og faglig forankring - gir skattefritak på bedriftens aksjeinntekter fordi verdiene allerede er skattlagt i selskapene som selges eller som deler ut utbytter. Alternativet ville vært at det i Norge straffet seg å organisere seg i konsern, i kontrast til andre land som gjennomgående har fritaksmetode, sier han.

Han poengterer at det som tas ut til privat konsum skattlegges med en skattesats på 38 prosent, og at dette er høyere enn skatten på ordinær lønn. 

– Uansett hvilket skattesystem vi har vil man jo kunne innvende at private eiere kunne tatt ut mer av bedriften enn de trenger for å øke skatteinngangen. Men det sier jo ikke noe om skattesystemet og blir bare et sirkelresonnement, sier Hauge.

– Skattedebatten må fektes med rene sverd – å bruke SSBs rapport for å insinuere ubeskattede verdier er ikke det. Den reelle debatten handler om exitskatt og eierbeskatning. Exitskatt har vi hatt lenge og den skal vi ha, men nå har den bygget så høye murer at den sperrer talent ute og får lovende virksomheter til å rømme, sier han.

– Personer og kapital er mobil. Med en mer forretningsvennlig og konkurransedyktig eierbeskatning kunne vi beholdt og tiltrukket oss flere av de milliardene som Norge har mistet de siste årene. Formuesskatten er en del av årsaken til Norges tapte skatteproveny, ikke en del av løsningen, sier han.