Mange vil ønske lavere gjeld i møte med lavere inntekter når man blir pensjonist. Det norske skattesystemet straffer dem imidlertid knallhardt. Med normale inntekter får familier som betaler avdrag på gjelden, fort en skattesmell på 2 millioner kroner sammenlignet med familier som i stedet bruker pengene på ekstra sydenferie.

Det viser beregninger Finansavisen har foretatt for to tenkte familier.

Familien Anna og Erik Sparing får over én million kroner i ekstra inntektsskatt og nesten én million i økt formuesskatt ved å nedbetale sitt boliglån over 20 år. Familien Berit og David Forbruk kan skåle og kose seg med 100.000 kroner i skattekutt og null formuesskatt så lenge de lever.

Starter likt

Alle fire har en årsinntekt på 900.000 kroner i Finansavisens eksempel. Alle makser boliglånene sine, hvilket betyr at begge parene klarer å få låne 9 millioner kroner av banken slik at de får kjøpt drømmehusene uten å røre verdipapirene de arvet fra foreldrene.

Etter verdsettelsesrabatt på boligkjøpene er alles ligningsformuer tilbake på nivå med bunnfradraget på 1,9 millioner. Og med rammelån slipper de i utgangspunktet å nedbetale på lånene så lenge de dekker rentene, men bare familien Sparing velger å benytte seg av denne muligheten.

Og i år null ser det ganske likt ut hos familiene Sparing og Forbruk. Begge har 450.000 kroner i renteutgifter, og begge får dermed 99.000 kroner i lavere skatt som følge av rentefradraget.

Familien Forbruk har kost seg med flere utenlandsferier, restaurantbesøk og dyre viner. Familien Sparing har forsaket livsnytelse, men i stedet spart 18.750 kroner måneden hver, og ved årsslutt nedbetaler de lånet med 450.000 kroner. Etter ett år står de dermed med bare 8,55 millioner kroner i gjeld.

Så starter ulikheten

Når familien Forbruk og familien Sparing møtes til sin årlige middag, oppdager familien Sparing at de ikke lenger har 99.000 kroner i redusert skatt som følge av rentekostnader, slik familien Forbruk har. Skattekuttet er bare på 94.050 kroner. I tillegg har de fått 4.500 kroner i formuesskatt.

Den samme historien gjentar seg året etter. Familien Forbruk reiser på utenlandsferier der de spiser, drikker og koser seg. Familien Sparing er bitre over at de må betale mer i både inntekts- og formuesskatt enn familien Forbruk, men nedbetaler ved utgangen av året igjen lånet sitt med pengene de har spart gjennom året. Gjelden er nå 8,1 millioner kroner.

På den årlige middagen gleder familien Forbruk seg over at de igjen har 99.000 kroner i skattekutt som følge av rentefradrag, mens familien Sparings skattekutt bare utgjør 89.100 kroner. Dertil har formuesskatten økt til 9.000 kroner.

I sum har familien Sparing 18.900 kroner høyere skatt enn familien Forbruk.

Sur stemning

Stemningen på de årlige middagene blir surere og surere, og etter fem år er stemningen så dårlig at de velger å slutte med parmiddagene. Mens familien Forbruk nyter 99.000 kroner i årlig skattekutt på inntektsskatten og null i formuesskatt, faller skattekuttet for familien Sparing år for år. Etter ti år er det 49.500 kroner, halvparten av familien Forbruk. Samtidig har formuesskatten skutt i været til 45.000 kroner.

Etter ti år bidrar følgelig familien Sparing med 94.000 kroner mer til fellesskapet enn familien Forbruk, som i stedet velger ferieturer til stadig nye destinasjoner og restauranter.

Etter 20 år betaler familien Sparing det siste avdraget på gjelden og får gjeldsbrevet tilbake fra banken.

Familien Forbruk derimot har den samme gjelden på 9 millioner kroner nominelt. De har ikke betalt avdrag, men den årlige inflasjonen har spist opp mye av gjelden likevel. Med 2,5 prosent årlig inflasjon er realverdien av gjelden ned med 3,5 millioner kroner til bare 5,5 millioner.

Parene finner tilbake og møtes til middag igjen. Fortsatt har familien Forbruk skattekutt på 99.000 kroner i året og null i formuesskatt.

Familien Sparing har nå null i skattekutt fordi de ikke lenger har renteutgifter. I stedet har de 90.000 kroner i formuesskatt. Nå betaler følgelig familien Sparing 189.000 kroner mer i skatt til samfunnet enn familien Forbruk betaler.

2 millioner i forskjell

Etter 20 år er alle fire blitt så gamle at de har havnet sammen på kommunens sykehjem. Her sjekker familiene skattemeldingene sine for de 20 årene. 

Skattemeldingene viser at familien Sparing har betalt 1.039.500 kroner mer i inntektsskatt enn familien Forbruk har gjort. De viser også at familien Sparing har betalt 945.000 kroner i formuesskatt.

Samlet forskjell utgjør følgelig 2 millioner kroner, eller 1.984.500 kroner for å være nøyaktig.

Begge familiene har fortsatt verdipapirene de arvet fra foreldrene sine, men familien Sparing har nå betydelig større verdier som kaster av seg i form av avkastning. 

Dermed fortsetter familien Sparing å betale mye mer i skatt enn det familien Forbruk gjør. For nå tar kommunen 85 prosent av disse inntektene som egenandel for å bo på sykehjemmet.

På toppen fortsetter familien Sparing å betale 90.000 kroner i ekstra formuesskatt hvert år mer enn familien Forbruk. Det var nok til at de to familiene igjen velger hvert sitt middagsbord på sykehjemmet.