Danmarks statsminister Mette Frederiksen annonserte i slutten av februar at det vil avholdes parlamentsvalg den 24. mars. Da hun annonserte valgdatoen sa Frederiksen at hennes parti, Socialdemokratiet, vil gå til valg på å innføre formue- og eiendomsskatt.
Det får toppsjefen i Lego til å tenne på alle plugger.
Legos-toppsjef Niels Christiansen sier i et intervju med Financial Times at skatten vil skade Danmarks økonomi, og at forslaget vil «trekke ganske mye kapital ut av selskaper».
«Det er en høy risiko for at det vil ramme samfunnet ganske hardt på lang sikt, med mindre nye jobber, lavere skatteinntekter fra selskaper, og lavere konkurransekraft for en rekke danske selskaper», sier Lego-toppen til FT.
I Frederiksens skatteforslag skal det innføres en årlig skatt på 0,5 prosent på verdien av privatpersoners eiendeler som er verdt mer enn 25 millioner danske kroner.
Til forskjell fra Norge, da Ap/Sp-regjeringen hevet skattesatsen etter valget i 2021, har Danmark allerede på plass en exit-skatt, som gjør det dyrere for de rike å flytte ut av landet for å unngå formuesskatten.
Flere kritiserer
Det er ikke bare Lego-sjefen som reagerer på Frederiksens forslag om å gjeninnføre formuesskatt i Danmark.
Selskap som Novo Nordisk, Carlsberg og Maersk har alle gått ut og kritisert skatten.
I tillegg har 500 gründere sendt et felles brev til statsministeren hvor de kritiserer formuesskatten, og sier de «blir holdt som gisler».
Sjefen i Danfoss, Kim Fausing, har brukt bilder som vi kjenner igjen fra den norske valgkampen, om at man i stedet for må «bake kaken større».
«Vi har en skog av mellomstore, privateide selskaper i dette landet – hvis du skatter eiernes formue må de øke sine utbytter for å betale skatten», sier Fausing, og fortsetter:
«Det er et fundamentalt problem at Danmark og Europa kjører i feil retning.»
Kan bli ny regjering
I Danmark bestemmer sittende statsminister når det skal avholdes nyvalg innenfor mandatet til sittende regjering utløper, til forskjell fra en forhåndsdefinert dato, som i Norge. Valgkampen varer i tre uker.
Ifølge en meningsmåling fra DR publisert på tirsdag, ligger Frederiksens regjeringskoalisjon an til å gå tilbake fra 89 til 63 mandater, i forhold til valget i 2022. Det kreves 90 mandater for flertall i Folketinget.
Internt i regjeringskoalisjonen er det imidlertid flere statsministerkandidater, for leder av Venstre og sittende forsvarsminister, Lars Lund Poulsen, har erklært seg som Frederiksen motkandidat.
Dermed vil utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (tidligere statsminister for nettopp Venstre, men nå leder for Moderaterne) sannsynligvis avgjøre hvem som ender som statsminister etter valget. Skulle Rasmussen støtte partiene på høyresiden ligger det an til regjeringsskifte, men han har signalisert at han vil fortsette med dagens sentrumsregjering.
