I vinduskarmen ligger en Zivid One+. Det er et av de avanserte 3D-kameraene oppstartsselskapet Zivid lager.

– Det ser ut som et goofy ansikt med bart og hår, gliser Schumann-Olsen mens han holder opp modellen. Han er tydelig fornøyd med utseendet.

– Barten og skjegget er egentlig kjøleribber for å ikke overopphete maskinen. Jeg pleier å si: To make it cool, and to keep it cool.

Det var dette kameraet som gjorde Sintef-forskeren verdenskjent i bransjen. Han forteller at det aldri har skortet på interessen for datamaskiner.

– Det har egentlig gått i koding siden jeg var ni eller ti år, sier han.

Han forteller at faren til en kompis jobbet på IT-avdelingen på skolen. Kompisen hans hadde derfor alltid de mest moderne PC-ene med tilgang til de nyeste spillene.

– PC-en hjemme hos meg var ikke moderne nok til å spille på, men jeg hadde et programmeringsspråk som het BASIC. Der var det mulig å programmere spillene selv, så jeg begynte med det. Etter hvert ble det morsommere å programmere enn å spille.

På ungdomsskolen og videregående tok Schumann-Olsen alle IT-fagene han kunne ta. Han satset mot NTNU.

Sporty programmerer

Før gründeren fra Nydalen vendte nesen mot Trondheim, registrerte han seg som arbeidsledig på NAV. Han trengte en sommerjobb før studietiden. Forventningene var ikke store, men han skrev blant annet at han kunne programmere.

Samme dag ringte Ganske Enkelt AS.

– De trengte en som kunne programmere i Visual Basic. Jeg hadde aldri prøvd det programmet før, men jeg kjøpte en bok som skulle være relevant. Den leste jeg fra perm til perm. 

Ved skolestart var fasiten klar.

– Det ble deltidsjobben min de neste fem årene, så jeg dreit meg ikke helt ut iallfall, ler han.

I Trondheim tok Schumann-Olsen spesialisering i kybernetikk. Sammen med noen klassekamerater var han blant annet med på det første laget som representerte Norge på Eurobot-messen i Frankrike.

– Eurobot er en stor robotkonkurranse hvor universiteter samles for å konkurrere med autonome roboter. Året jeg var med var det over 160 lag som deltok. Da skulle vi lage en robot som kunne forsvare ballonger vi fikk utdelt, og sprenge de andre lagene sine ballonger.

Schumann-Olsen og hans lagkamerater kom til kvartfinalen og slo blant annet laget til MIT.

– Alle så opp til MIT (Massachusetts Institute of Technology), så det var veldig gøy å slå dem. Det var egentlig hovedmålet, humrer han.

Etter utdanningen begynte Schumann-Olsen i Sintef. I nærmere 15 år jobbet han for å bygge opp en norsk satsing på 3D- og robotsyn. På kundelisten var selskaper som Equinor, ESA (European Space Agency) og NASA (National Aeronautics and Space Administration).

Han forteller at dårlige 3D-kameraer var problemet i nesten alle prosjekter han deltok i.

– Equinor, for eksempel, var ekstremt innovative innen automatisering på oljeplattformer, men det var ingen kameraer som var gode nok. Kameraene var den begrensende faktoren.

Den spede begynnelse

I 2011 bestemte han seg for å gjøre noe med det. For å gjøre en lang historie kort, utviklet han og en kollega i Sintef, Øystein Skotheim, et revolusjonerende 3D-kamera.

– Det startet som et internt prosjekt. Sintef forventet nok mange forskningsartikler underveis, men det ble det ikke. Alle pengene ble brukt på å utvikle en prototype vi kunne vise til markedet.

Han forteller at de interne prosjektene i Sintef får stor frihet, men at det vanligvis stilles krav til publiseringer.

– Jeg tror ikke Sintef forestilte seg at vi ikke skulle publisere noe. Vi var to forskere som hadde vært i akademia hele livet. Det var nok en overraskelse, men det var også veldig riktig for Zivid, sier han med et smil om munnen.

Det store målet var VISION i 2014. Messen som arrangeres annethvert år i Stuttgart er verdens største for maskinsyn.

Ukene frem til messen måtte de ha titalls våkenetter for å rekke å bli ferdige.

– I Stuttgart tok alt av. Du kan si det var der Zivid ble født. Vi var maskinsynets Justin Bieber. Alle ville snakke med oss.

Han lyser opp når han forteller om messen.

– Blant annet sa sjefen i GOM, en av gigantene innen maskinsyn, at han ga blanke i kameraet vårt, men at han ville ansette meg og Skotheim.

Gründerne hadde imidlertid ingen planer om å selge, hverken seg selv eller tegningene til kameraet. Etter messen i Stuttgart skjøt ting fart, og med FORNY-støtte på fem millioner startet de Zivid i 2015. Etter de fire første årene forlot imidlertid Skotheim selskapet for å bli med en annen oppstartsbedrift.

Sintef fulgte selskapet gjennom en investering fra Sintef Venture. I 2016 kom også Geir Førre og investeringsselskapet Firda inn på eiersiden. Selskapet begynte for alvor å vokse, og fra 2017 til 2018 gikk vi fra 3 til over 20 ansatte, minnes Schumann-Olsen.

Zivid blir til

– Ettersom selskapet begynte å ta form, var jeg veldig opptatt av å finne riktig navn. I begynnelsen var navnet på selskapet ShapeCrafter.

Han tar et selvtilfreds blikk utover Akerselven, hvor kontoret deres har utsikt, før han forteller rasjonale bak Zivid som navnevalg. 

– Zivid er et ordspill rundt kameraene. Vivid beskriver et skarpt og levende bilde. Ordet er også brukt om farge. Z er dybde, den tredje dimensjonen i et 3D koordinatsystem (XYZ). I tillegg er ofte «vid» en forkortelse for video, så Z-vid blir 3D video med farge.

Han tar en pause for å se om jeg henger med, før han fortsetter.

– I logoen er det også et visuelt kutt som går gjennom Z’en og I'en. Dette er «the perspective cut» som symboliserer det å gå fra 2D til 3D. 

Han ser forventningsfullt på meg før han fortsetter:

– Når Zivid One var det første 3D fargekameraet i markedet med høykvalitetsoppløsning, og data i sanntid passet det perfekt.

– Det er også catchy, sier han glisende.

Dyre øyne

Siden navneskiftet har omsetningen vokst til femti millioner i året, men de positive årsresultatene har latt vente på seg.

I fjor gikk selskapet 90 millioner i underskudd, og siden oppstart i 2015 har de tapt i overkant av en kvart milliard.

– Det er tung maskinvare som er kostbar å utvikle. Det er fortsatt tidlig, og vi prioriterer topplinjevekst, svarer han på spørsmål om når bunnlinjen vil bli positiv.

Samtidig ser gründeren sprekker i skylaget. 

– For det første er ordrene per kunde i dag små. Aktørene må tilpasse sine maskiner til deres bruksområde. Når maskinen er tilpasset, og de ser at kameraet fungerer, begynner de å skalere.

Dette mener han vil føre til kjempevekst i topplinjen.

– Kundene som i dag kjøper fem til ti kameraer vil mangedoble disse bestillingene når de skal automatisere produksjonen for fullt. Det nytter ikke bare med én robot som ser.

I tillegg spiller utviklingen i kunstig intelligens selskapet godt.

Han forteller at Zivids kamera klarer å gi maskiner syn ved å skyte et mønster av lyssignaler. Når lyssignalene treffer et objekt, fordreies mønsteret. Det fordreide mønsteret fanges deretter opp igjen, og tolkes. Denne tolkningen gir et bilde av informasjon og avstand.

– Vi er øyet, og AI er hjernen. Til sammen gjør det at roboter kan gjøre mange oppgaver innen vareproduksjon og i varehuslogistikk. Og nå blir både øynene og hjernen veldig mye bedre for hvert år som går.

Gjennombrudd

Nylig hadde selskapet det de selv betegner som et enormt gjennombrudd. At 3D-kameraer ikke har klart å se transparente objekter, har vært en stor verkebyll for automatisering av ordrebehandling, for eksempel innen internetthandel. Et transparent objekt kan for eksempel være en gjennomsiktig vannflaske. Zivids sin nyeste modell klarer det.

– Å gjenkjenne transparente objekter er et massivt gjennombrudd. Vi er de eneste i verden som har slik teknologi i dag. 

Han forteller at det er kalt inn til et arbeidsmøte med ledende aktører innen forskningen på maskinsyn senere i høst. Der skal de prøve å løse problemet med 3D-avbildning av transparente objekter.

– Det er jo litt morsomt når vi allerede har lansert et slikt kommersielt produkt, gliser han.

Hva har dette å si for selskapet videre?

– Det er litt vanskelig å si, men bare i USA alene jobber det 2,5 millioner mennesker innen varehuslogistikk. Stor gjennomtrekk og mangel på ansatte viser at automatisering er veien å gå for bransjen.

Han forteller også at Korona satte fart på utviklingen.

– De store internasjonale aktørene har allerede begynt å bevege seg, og ønsker å automatisere vareplukkingen sin. Der ligger det mye penger.

Så kommer det en liten kunstpause.

– Og for øyeblikket er vi de eneste som har teknologien de trenger.