Huset han er innesperret i ligger i enden av en blindvei i Bay Area i California. En lav bygning med grått tak og grå fasade. Campus på Stanford University er bare et kvarters gange unna, langs veien står pickupene til gartnerne og de ansatte parkert.
Ved inngangen venter en kvinne med metalldetektor. Hun forteller at hun er ansvarlig for sikkerheten – og at man ikke kan ta med seg mobiltelefoner eller datamaskiner inn. Blokk og penn er ok.
To trinn opp, inngangsdøren er åpen. Kort tid etter dukker det opp en mann med sorte krøller og mørke ringer under øynene. Han har på seg shorts, en T-skjorte, hvite sokker og ser ut som en student på semesterferie.
– Hei, hvordan går det, spør Sam Bankman-Fried, som om vi har kjent hverandre i årevis. På venstre ankel har han et sort bånd med en sender som vil varsle politiet dersom han forlater eiendommen.
Film på Apple TV?
Bankman-Fried var en av stjernene i Silicon Valley. Som 29-åring ble formuen hans anslått til 26,5 milliarder dollar. Han var sjef for en av de største børsene for digitale valutaer og ble sett på som enda et nytt tech-vidunderbarn. Magasinet Forbes trykket portrettet hans på forsiden og plasserte ham på listen over de 400 rikeste i USA. Selskapet hans holdt til på Bahamas, i luksus med utsikt over Atlanterhavet.
Med plattformen FTX ga Bankman-Fried millioner av mennesker tilgang til kryptovaluta. Her jobbet det gullgravere, utviklere, programmerere, tradere, gamblere, svindlere og influensere. Tusenvis av mynter kunne kjøpes og trades, fra bitcoin til cockroach coin.
Bankman-Fried hadde nøkkelen til en verden full av Lamborghinier, luksusklokker og villaer i Dubai.
Nå har saken mot ham vært kjent hos statsadvokaten i New York under saksnummeret 1:22-cr-00673-LAK, “USA vs Sam Bankman-Fried”.
Han ble anklaget for internettbedrageri, svindel mot låntakere, hvitvasking – totalt åtte anklagepunkter. Millioner av kunder mistet tilgangen til kontoene sine, mangfoldige milliarder dollar forsvant, og historien om vidunderbarnet ble til “Scam-Bankrupt-Fraud”. Ifølge påtalemyndighetene utnyttet Bankman-Fried kundenes tillit, misbrukte deres innskudd og pumpet milliarder inn i selskaper, luksusleiligheter på Bahamas, i sin egen digitale valuta – og mye mer. Han donerte over 100 millioner dollar til politikere for å skaffe seg kontakter i Washington.
Tusenvis av avisartikler har beskrevet fallet hans, det samme har bøker og TV-dokumentarer. Apple TV skal ha sikret seg filmrettighetene for fem millioner dollar, og hvis juryen finner ham skyldig på alle punkter, risikerer han inntil 115 års fengsel.
– La oss gå inn i stuen, sier Bankman-Fried.
Han vil snakke om anklagene i fire timer, om forsvunne milliarder, sinte kunder, milliondonasjoner, og om hans ekskjæreste Caroline som kan bli det viktigste vitnet mot ham.
Etter utleveringen fra Bahamas ble han ikke satt i varetekt, fordi foreldrene hans og to familievenner skrev under på en kausjon på 250 millioner dollar.
Til tross for råd fra både advokatene og PR-folkene sine har han gitt flere intervjuer siden kollapsen i november. Han har også jevnlig hatt kontakt med Der Spiegel siden januar. Svarene han gir på nesten alle spørsmål er i grove trekk at “I fucked up”. Han burde hatt bedre kontroll på selskapet sitt, og han burde ikke ha brukt så mye tid på unyttige ting, for eksempel på politikk.
Det burde ha vært en risikosjef i selskapet, men det var det ikke! Sorry! Men det har aldri vært snakk om bevisst bedrageri.
Utfordret templene av stål
USA har alltid produsert nye typer ultrarike. Jernbaneentreprenørene ble fulgt av bil- og oljemoguler. Senere kom mediemogulene, og i dag er det tech-gigantene som regjerer. De har bygget imperier og påvirker både landet og samfunnet.
Bankman-Fried var en av de yngste blant dem, og kanskje også den mest utålmodige. På hans kryptoplattform kunne tradere og amatører handle med bitcoin og andre valutaer. De kunne plassere veddemål på kursendringer, og med høy gearing kunne de vinne mye eller tape alt.
Bankman-Fried tjente en liten provisjon på hver handel, og slik tjente han millioner – deretter milliarder. Hans børs var bedre, mer innovativ enn de andre, og han hevdet at ingen steder var innskuddene mer sikre enn hos ham. I kryptoverdenen ble han sett på som den seriøse. Han var en ung mann som elsket tall, brukte shorts og var interessert i fantasy-spill. Mer enn åtte millioner brukere, om lag 120.000 i Europa, var registrert på plattformen hans.
Målet hans var å skape verdens største handelsplass for digitale valutaer. Hans kunder skulle kunne betale med bitcoin i supermarkeder og sende penger rundt hele verden i løpet av et par sekunder. Bankman-Fried ville utfordre de store, de gamle finansielle templene av stein og stål.
Han har latt seg fotografere sammen med Gisele Bündchen, spist med Hillary Clinton og moret seg med Orlando Bloom. Nå sitter han i stuen med en barnetelefon som ikke ringer, og etter børskollapsen har han fått stadig flere fiender.
Folk fra kryptoverdenen forsøkte å bryte seg inn i penthouse-leiligheten hans på Bahamas, og utenfor huset til foreldrene har politiet satt opp veisperringer.
Skiftet navn: Hjemmebanen til basketball-laget Miami Heat måtte skifte navn etter FTX-konkursen. Arenaen heter nå Kaseyz Center. Foto: Lynne Sladky/AP/NTB
Det hjalp lite at han offentlig ba kundene, investorene og kreditorene om unnskyldning. Den som ikke lenger har tilgang til kontoen sin vil ikke ha en unnskyldning, de vil ha penger. Han er “et av de mest forhatte menneskene i verden”, skrev han i en upublisert Twitter-tråd som nylig ble sitert av New York Times.
100 ganger gearing
Samuel Benjamin Bankman-Fried ble født i 1992 og vokste opp i Stanford – omgitt av akademikere i en ambisiøs familie. Foreldrene er jusprofessorer på Stanford. Faren hans, Joe, spesialiserte seg på skatterett og bestemte seg i en alder av 55 år for å ta en doktorgrad i psykologi. Moren, Barbara, skriver dikt og noveller på fritiden, og hun har også engasjert seg for Demokratene.
Sam var en utmerket student, et matematikkgeni. På videregående organiserte han skattejakt for andre tallentusiaster, han spilte også baseball og dro av og til på tennistrening. Samtidig led han av søvnløshet som tenåring, og en psykiater behandlet ham senere for depresjon.
I dag har Bankman-Fried et plaster med antidepressivt medikament på overarmen.
Matthew Nass møtte Sam da han var 13 år gammel. Han forteller over telefonen at han tidlig merket at vennen ikke bare var smartere, han tok også større risiko enn andre. – Selv når vi bare spilte et enkelt kortspill, tok han alltid store sjanser.
De to mistet kontakten, men senere utviklet Nass et dataspill som Bankman-Fried kjøpte av barndomsvennen for 25 millioner dollar.
Bankman-Fried tar en slurk vann og sier at han ikke vet hvor mye penger som gikk tapt hos FTX. Kanskje syv til elleve milliarder dollar. Etter at konkursforvalterne overtok kontrollen, har han hatt begrenset adgang til databasene. Passordene hans fungerer ikke.
Ironien er at Bankman-Fried ble stor og mektig i en industri som ønsket å avskaffe store og mektige menn. Finanskongene skulle forsvinne.
Hjertet av bitcoin-nettverket er en elektronisk hovedbok hvor overføringer og andre data er lagret kryptert på titusenvis av datamaskiner. Mennesker skulle elimineres som en feilkilde. Mennesker som Bankman-Fried.
Etter bitcoin kom det mange andre kryptovalutaer, og for at disse skulle kunne handles, oppsto det etterspørsel etter handelssteder. I bankenes skygge vokste det frem et uregulert finansmarked. Nye konger ankom, i joggesko og T-skjorter. Sjefer for kryptobørser.
På dette skyggemarkedet kunne man ikke bare bytte dollar eller euro mot bitcoin, men også bitcoin mot ether og ether mot ada. Man kunne satse på at dogecoin-prisen ville falle i en “short trade”, eller stige i en “long trade”. Alle kunne finne opp en mynt, en token, og kaste den ut i markedet.
Til slutt tilbød kryptobørsene gearede handler til kundene sine, med 10, 20 eller 100 ganger risiko, svimlende høyt. På det vanlige finansmarkedet er slike avtaler strengt regulert. For kryptobørsene var avtalene mer lønnsomme fordi de ga høyere gebyrer. Også Sam, spilleren, tilbød kundene sine det han elsket: Høyrisikospill.
80-timers uker
Etter videregående skole dro Bankman-Fried til østkysten for å studere fysikk og matematikk ved MIT i Boston. Senere hadde han en praksisplass på Wall Street, der han også ble ansatt. Han oppdaget finansmarkedet og cashet in sine første store lønninger. Men han var ikke fornøyd.
I 2017 grunnla han sin egen handelsplass, “Alameda Research”, som spesialiserte seg på handel med bitcoin. Da var han 25år.
Bankman-Fried var hverken hacker eller kryptoaktivist, men en dyktig Wall Street-trader med sans for timing. Bitcoin hadde eksistert i ni år, men det året eksploderte verdien med opptil 2.000 prosent og nærmet seg 20.000 dollar-merket. Markedets totale verdivurdering skjøt opp mot over 600 milliarder dollar. Det startet et gullrush, investeringsbanken Goldman Sachs annonserte også at den ville gå inn i kryptohandel.
Bankman-Fried tjente sin første formue ved å kjøpe bitcoin på amerikanske børser og selge dem dyrt i Asia, hvor prisen var et par tusen dollar høyere. På denne måten tjente han 20 millioner dollar i løpet av tre uker. Gevinstene fra Alameda var hans oppstartskapital for handelsplattformen FTX.
Programmerere fra Google og Facebook kom til ham fordi han snakket om altruisme. En av dem var Aditya Baradwaj, som vokste opp i India. Han sier: – Jeg ble tiltrukket av denne sterke misjonen, å gjøre noe godt med penger på en effektiv måte. Det motiverte alle.
Da Baradwaj møtte Bankman-Fried hadde Alameda omtrent 20 ansatte. Nesten alle jobbet 80-timers uker, men han likte det. Baradwajs overordnede var Caroline Ellison, som Bankman-Fried kjente fra Wall Street og som kort tid etter ble hans kjæreste.
FTX ble kjent blant kryptohandlere, og børsen ble sett på som pålitelig og innovativ. På hver handel tjente Bankman-Fried inntil noen tideler av en prosent, omsetningen økte til millioner. Sommeren 2019 lanserte han sin egen valuta på markedet, token FTT, som startet på en dollar og steg til over 80 dollar.
En bankraner som trykker sine egne penger. Det var nesten genialt. Tre år etter etableringen ble FTX verdsatt til 32 milliarder dollar. På papiret var selskapet nå verdt mye mer enn Deutsche Bank.
Man kan tenke seg FTX som en kombinasjon av sparebank, investeringsbank, aksjebørs og kasino. Kundene kunne investere sine kryptoinnsparinger og tjene renter. De kunne låne penger og spekulere i høyrisikoprodukter innen finans. Bankman-Fried tjente på alt. Fra Sam, mattetalentet, ble han SBF, kryptoguruen.
Ventureselskaper i kø
Max Sherwood var en av mange som ble oppmerksomme på børsen den gangen. Sherwood er tysk-amerikaner og bor i Berlin. Han kjenner den digitale verdenen og jobber i en krypto-startup.
Han forteller at han åpnet en konto på FTX fordi det bare var der han kunne spekulere i et kursfall på en liten mynt. FTX tilbød til og med kundene handler med en gearing på 100 ganger, slik at man kunne investere 100 euro og ha en posisjon verdt 10.000 euro.
Foreldre på plass: Barbara Fried og Joseph Bankman er foreldrene til den anklagede Sam Bankman-Fried og er her på vei til rettsmøtet i New York. Foto: Seth Wenig/AP/NTB
Sherwood sitter på et loftskontor i Berlin-Prenzlauer Berg og sier: – Mange interessante handler var bare mulige på FTX.
Han ble raskt en stor fan. Først senere reduserte FTX gearingen til 20 ganger for å “fremme ansvarlig handel”. Sherwood var så imponert over Sams ideer at han sendte en jobbsøknad.
Halve Silicon Valley beundret Sam i hans korte bukser og T-skjorte. Han fremsto som en yngre Mark Zuckerberg med krøller, han ga intervjuer til Bloomberg og inviterte reportere. De største venturekapital-selskapene i Silicon Valley investerte hundrevis av millioner dollar: Paradigm, Sequoia, Blackrock, Softbank, NEA. Alle hadde dollartegn i øynene. Bare noen få tvilte. I tillegg til gebyrene var dette den andre inntektskilden til Bankman-Fried: investorenes grådige penger.
“Jeg elsker denne gründeren,” skrev en investor i firmaets interne chat under en presentasjon. “YES!!!,” svarte en kollega. I den andre enden av samtalen satt Bankman-Fried og spilte dataspillet “League of Legends” mens han samlet inn millioner.
– Sam mente at bare idioter jobbet i venturekapitalfirmaer, sier Haseeb Qureshi. – At de bare later som de er intelligente, oppmerksomme og flittige. I virkeligheten så han på dem som lemen.
Qureshi jobber for Dragonfly Capital, et venturekapitalfirma. Han deltok selv i en finansieringsrunde der det dreide seg om et av Bankman-Frieds prosjekter. – Jeg vil ikke kalle det karisma, men Sam fascinerte mange investorer, sier han. – Han bygde opp en større enn livet- merkevare som ikke hadde eksistert i kryptoverdenen. Heldigvis investerte Oureshi aldri selv.
Sam derimot gikk på shopping. Han kjøpte 15 penthouseleiligheter på New Providence Island på Bahamas for 140 millioner dollar. Han kjøpte en villa til foreldrene, kontorbygg og 25.000 kvadratmeter land hvor han ønsket å bygge en FTX-campus med hotell, konferanserom, teater og treningsstudio.
Leilighetene var en del av luksusresorten “Albany”, eid av Tiger Woods og Justin Timberlake. På kvelden kjørte FTX-folkene forbi yachter med golfbiler og hadde fester.
Bankman-Fried kjøpte også aksjer i en kunstig intelligens-startup for en halv milliard dollar. Han investerte 25 millioner i et vertikalt biofarming-selskap, 100 millioner i en finansstartup, og kjøpte seg inn i en fruktbarhetsklinikk og en produsent av militære droner. Hundrevis av investeringer, verdt 5,4 milliarder dollar.
Foran det amerikanske kongressvalget i 2022 donerte han over 100 millioner dollar til politikere og kjøpte et hus til sin yngre bror Gabriels pandemiprosjekt i Washington.
Han var rik, men nesten ukjent.
Kollaps i 2022
Deretter kom han over et selskap som organiserte konferanser, med gode kontakter: Tony Blair, Bill Clinton, Gisele Bündchen, Tom Brady, de store navnene.
Grunnleggeren av dette selskapet var Anthony Scaramucci, en bankmann fra New York som også var Donald Trumps kommunikasjonsansvarlige i Det hvite hus i ti dager. På telefonen forteller Scaramucci at han gjerne snakker om Bankman-Fried. Hans stemme høres litt hes ut, dagen før var han på en kryptokonferanse i Texas.
Han introduserte Bankman-Fried for flere kjente personer og tok ham med på VIP-middager. Kjendisdørene åpnet seg. Senere fløy Scaramucci og hans nye kompis til Saudi-Arabia og andre Gulf-stater for å hente mer penger. Sam investerte 45 millioner dollar i Scaramuccis firma. I retur kjøpte Scaramucci FTT-tokens for ti millioner dollar, Sams valuta.
Det var en typisk kryptoavtale: Jeg kjøper en del av firmaet ditt, så hjelper du meg med å holde kursen oppe. I april inviterte Scaramucci politikere og kryptoentreprenører til Bahamas, inkludert Clinton, Blair og andre. Om kvelden spiste Sam middag med Orlando Bloom og Katy Perry. – Jeg har ingen anelse hvor mye Tony Blair tar for en kveld, sier Scaramucci. – 100.000 dollar? 150.000?
Uansett: Sam hadde en god business. Men han ble grådig. I begynnelsen av 2022 snudde vinden mot kryptoindustrien. Inflasjonen fortsatte å stige, krigen mot Ukraina startet, rentene økte. Mange investorer solgte sine digitale mynter. Bitcoin-kursen falt, og med den hele markedet.
I mai 2022 kollapset kryptovalutaen terra/luna, og tusenvis av investorer mistet pengene sine, noe som utløste en dominoeffekt. Først erklærte hedgefondet 3AC seg konkurs, deretter kryptolångiveren Voyager Digital, kryptobanken Celsius, og til slutt BlockFi, en annen långiver.
Det virket som om drømmelandet ble slukt av et skred av gjørme. Bankman-Fried begynte å pumpe hundrevis av millioner inn i selskaper i nød. Han ønsket å redde sitt land og kanskje seg selv. Nesten alle digitale valutaer og tokens, som kort tid før var ettertraktet og dyre, falt dramatisk i verdi. Bankman-Frieds kryptoeiendeler forsvant, og også hans handelsfirma Alameda Research ble påvirket.
Hos Alameda hadde Bankman-Fried utnevnt sin tidligere Wall Street-kollega og eks-kjæreste, Caroline Ellison, til eneste sjef. Det var den første feilen. Ellison viste seg å være en dårlig ansettelse, hun innrømmet senere at hun hadde følt seg overveldet av oppgaven.
Forsvaret i arbeid: Sam Bankman-Fried sitter i anklageboksen i FTX-saken der han blir avhørt av sin forsvarsadvokat Mark Cohen. Foto: Jane Rosenberg/Reuters/NTB
Den andre feilen: Traderne hennes handlet hovedsakelig på Bankman-Frieds egen børs. Alameda var FTX’ største kunde; én del av selskapet handlet med en annen del. Hvis Alameda sank, ville det muligens også dra ned FTX, med millioner av kunder og investorer.
Offisielt hevdet Bankman-Fried at de var helt uavhengige selskaper. Juridisk kan dette også være sant, men i praksis var det en løgn. Banker begrenser vanligvis kredittrammen for tradere, slik at en liten brann ikke ødelegger hele bygningen. Alameda-folkene derimot hadde en kredittramme på 65 milliarder hos FTX. Dette lånet var dypt forankret i plattformens arkitektur, og den kodelinjen vil også være viktig for tiltalen. Takket være denne 65 milliarder dollar-ordningen kunne traderne handle nesten uten begrensninger.
Bare i juli 2022 gikk Alamedas konto hos FTX tre milliarder dollar i minus. Bankman-Fried sa senere at han enten ikke hadde lagt merke til det eller oppdaget det for sent. Kontrollene hadde sviktet.
Verdiløse verdipapirer
2. november dukket det opp en nyhet på Coin Desk, en bransjetjeneste, som sa at det tilsynelatende var et milliardhull i regnskapet. Selskapet hadde sikret mesteparten av verdien i Sams egen valuta, men regnskapet inneholdt en gigantisk mengde verdiløse verdipapirer.
Store investorer, andre investorer og kunder trakk ut kapital. En milliard dollar om dagen, to milliarder. Det var som om alle løp til banken samtidig for å tømme kontoen sin.
Chengpeng Zhiao, sjefen for verdens største kryptovalutabørs Binance og samtidig Bankman-Frieds tøffeste konkurrent, vurderte et oppkjøp – men trakk seg raskt tilbake via Twitter. Nå forsto endelig den siste investoren at selskapet var i trøbbel. Prisen på FTT-tokens kollapset.
I kulissene: Supermodellen Gisele Bündchen er en av flere kjente personer som hjalp Sam Bankman-Fried i arbeidet med kryptobørsen FTX og som nå skal være utsatt for sivile søksmål. Foto: Kevin Winter/Getty Images/AFP/NTB
Det virket som om kundenes penger delvis hadde havnet i Alamedas hull. “Verdens beste innsamler,” som Bankman-Fried kalte seg selv, trengte penger for å betale tilbake kundene sine – ideelt sett syv til åtte milliarder. Han ringte og sendte e-poster til investorer og bønnfalt dem. På Bahamas kom nyhetene som fiendtlige bomber. – Tiden stod stille, sier en tidligere ansatt.
7. november 2022 ble det trukket 4,7 milliarder dollar fra FTX.com. Fire dager senere overlot Bankman-Fried selskapet til konkursforvalterne. Det brøt ut panikk i kryptoverdenen. Millioner av mennesker hadde ikke tilgang til kontoene sine. Milliarder hadde forsvunnet. Det var som om en bankansatt hadde spekulert med kundenes penger og tapt.
Startkapitalen er borte
De skadelidte kommuniserer via chatgrupper. Den italienske gruppen har nesten 4.000 medlemmer, den tyske noen hundre. En 35-åring skriver at han vil være i gjeld i ti år på grunn av Bankman-Fried. Den uken i november, da mesteparten av formuen forsvant, tilbragte han på et yoga-senter. Uten bærbar PC, han ønsket å slappe av.
Før han ble kunde, hadde han informert seg grundig om FTX, studert brukervilkårene og fulgt med på Bankman-Frieds nære forbindelser til amerikanske politikere og finanstilsynet. Av de større børsene virket FTX som en av de mest pålitelige.
I likhet med mange andre kunder ville Warren la pengene sine jobbe på FTX. Han ønsket å starte sin egen virksomhet innen helsevesenet. Men da han satt foran PCen sin 8. november, kunne han ikke ta ut noen ting. Alt var lukket. Startkapitalen hans er nå en fordring: 350.000 dollar. Ideen er fortsatt der, men ikke pengene.
Likevel er det folk som fortsatt er i godt humør, som fortsatt fester med Ferrari og champagne og bassengfester. “Bitcoin Conference” finner sted i konferansesenteret i Miami, ikke langt fra stranden. I midten av mai kom de største kryptoentusiastene hit: utviklere, gamblere, handelsmenn, og fremfor alt influensere. Markedets kommentatorer fra skyggesiden.
Ben Armstrong lener seg mot baren i gull-sneakers og ser ned i glasset sitt. Inntil nylig kalte Armstrong seg “Bitboy Crypto” på nettet, han er en av de mest populære kryptoinfluenserne med 1,4 millioner YouTube-følgere. Gjennom hans daglige live streams anbefaler han de nyeste myntene og hot tokens, analyserer priser, og deler rykter. Han viser også hvor stort hatet mot SBF fortsatt er.
Armstrong trenger de store kryptobørsene og selskapene, og de trenger ham. Man kan annonsere i YouTube-videoene hans, en omtale i live stream koster 20.000, og en produktplassering 40.000 dollar. Han tjener penger på hver seer som følger linken hans til en børs. Han har også promotert for FTX og Bankman-Fried, men sier at han ikke ble betalt for å gjøre det. Han investerte selv nesten 440 000 dollar i Sams token av overbevisning. Etter krakket var han en av de første som fløy til Bahamas. Fra en fan ble han en jeger.
Ingen kunne ha visst, sier Armstrong, at det “var en kriminell organisasjon”. Sam tenkte bare på seg selv, ikke på krypto.
Nabolaget: Sam Bankman-Fried sitter i husarrest like ved Stanford University. Her vokste han også opp sammen med foreldrene, som begge er jusprofessorer ved det kjente universitetet. Foto: Ben Margot/AP/NTB
Imens blir Bankman-Frieds bedriftsnettverk demontert og fordelt i relativ stillhet. Penthouse-leilighetene på Bahamas, eiendommen på 25.000 kvadratmeter, golfbilene, eierskapene i selskaper, kryptoverdiene. Investeringer og donasjoner blir trukket tilbake, kjøp blir kansellert. Ikke alt vil gå til Sams kunder, mer enn 100 millioner dollar er blitt fakturert av konkursforvalterne til nå.
Det finnes også en enorm liste over sivile søksmål, blant annet mot Gisele Bündchen, Shaquille O’Neill og Larry David, som reklamerte for FTX. Bitboy Crypto har blitt uenig med sine forretningspartnere, og måtte gi fra seg pseudonymet. Han går nå bare under navnet Ben Armstrong.
Pappa Joe Bankman startet først som ekstern rådgiver for sin sønns firma om skattespørsmål. Senere tok han seg av donasjoner for FTX, arrangerte datakonkurranser og snakket med skoler. Til Sam sa han: “Betal meg bare den lønnen du mener er riktig.” Nå skriver New York Times at Bankman og hans kone blir saksøkt av konkursforvalterne fordi Sam ga dem ti millioner dollar og kjøpte en 16 million-dollar villa på Bahamas for dem. Deres advokater sier at anklagene er “helt feil”.
John Donohue er også jusprofessor ved Stanford og sier: – Anklagene portretterer Sam som en grotesk kriminell aktør."
I en av telefonsamtalene med Der Spiegel sa Sam Bankman-Fried at han bare hadde trengt å komme seg gjennom noen få uker i november, da kunne han ha reddet selskapet. Bare noen få milliarder mer, og alt ville ha gått bra.
Joe Bankman sier at det var en feil å gi konkursforvalterne kontroll. Uansett: Alt var en stor feil. – En stor tabbe.
Alle kjemper nå for sin versjon av historien. En jury bestående av tolv medlemmer i New York vil bestemme hvem som har skylden. Det vil være flere rettssaker i årevis. Noen vinnere er allerede klare: advokater, konkursforvaltere, bedriftsrådgivere. Folk som Max Sherwood og Warren, de tidligere kundene, vil tape. Over 400 millioner mennesker i verden eier kryptovaluta, anslagsvis.
Hva hvis hans sønn blir dømt? Joe Bankman sier at han ser på det som en buddhist. Forbered deg på det verste, unngå det ikke. Han lever fra dag til dag. Deretter går han tilbake til huset.
Tekst: Marcel Rosenbach, Christoph Scheuermann, Regina Steffens, Der Spiegel
Oversettelse og tilretteleggelse: Hans Jørn Næss
