Selskapet kommer fra et stort forskningsprosjekt, med over 120 millioner kroner i offentlig finansiering. Selskapet har et nettverk av samarbeidspartnere, inkludert universiteter, rikshospitaler og partnere i USA, Japan og Europa, som ifølge Furuseth bruker egne midler for å teste ut produktet.

DoMore Diagnostics driver med samme grunnleggende teknologi som ChatGPT, men anvendt på bildeanalyse.

– Dette gir oss en betydelig fordel med tanke på lavere kostnader og raskere utvikling sammenlignet med tradisjonelle metoder. Ved å utnytte kunstig intelligens til å analysere kreftsvulster har vi muligheten til å tilby en mer presis prognose og gi bedre innsikt i pasientens forløp. Det er en kompleks oppgave å forutsi hvordan svulsten vil utvikle seg og forutsi nytten av behandling med dagens metoder, sier Furuseth, som selv er utdannet lege.

Trent på 90 millioner bildeelementer

Ved å trene avanserte AI-modeller på en imponerende mengde data – nærmere bestemt 90 millioner bildeelementer av svulster – har selskapet muligheten til å forutsi utfallet mer nøyaktig, ifølge Furuseth. De har trent opp 40 modeller og valgt ut de ti beste.

– Som et resultat kan vi skille mellom pasienter som er kurert etter operasjon og de som vil trenge videre behandling. Dette representerer et betydelig fremskritt innen medisinsk diagnostikk og behandling, fortsetter gründeren.

Foreløpig satser selskapet på diagnostisering innen tykk- og endetarmskreft, men tilnærmingen kan anvendes innenfor alle kreftformer.

– Vi har trent opp algoritmene med data der vi vet med sikkerhet hva som kjennetegner pasienten og forløpet.

DoMore Diagnostics har i dag fem ansatte på heltid, men planlegger å øke bemanningen. 

Selskapet har mottatt betydelige offentlige midler det siste halvåret, inkludert 16 millioner kroner fra innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) og 2,5 millioner euro i ren bevilgning fra Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), med mulighet for opptil 7,5 millioner euro i investeringer.

– Hvis vi henter 7,5 millioner euro fra private investorer, vil EIC matche dette beløpet, og dermed gi oss en samlet sum på 15 millioner euro. Det var sterk konkurranse i EIC, der mindre enn fire prosent av søkere nådde igjennom. Dette validerer våre planer og reduserer risikoen for andre investorer som vurderer å delta, sier Furuseth.

Vil matche tilskuddet

Selskapet har nå som mål å hente midler privat for å matche de offentlige tilskuddene.

– Investeringscaset vårt er svært attraktivt, med et stort marked, lav investeringskostnad og korte tidslinjer. Etter vår deltakelse i EIC har vi mottatt flere henvendelser. Det er interesse for produktet blant ledende kreftleger over hele verden, og vi er godt posisjonert til å møte denne etterspørselen, sier Furuseth.

Norselab er en betydelig investor, i tillegg til blant andre Øyvind Grotmol.

Furuseth sier at de søker investorer med erfaring innen området, både nasjonalt og internasjonalt, samt investorer som ønsker å bidra til bedre kreftbehandling.

– Vi har som mål å lukke en investeringsrunde før sommeren, med en målsum på mellom tre og fem millioner euro. Vi har allerede sikret fem millioner euro i offentlige tilskudd, og ønsker å matche denne summen.

Nå er målet å komme til markedet så fort som mulig, da konkurransen er stor.

– Produktet vårt er allerede validert i 1.100 pasienter, hovedsakelig fra EU, Storbritannia og Norge. Vi skal videre validere det og kvantifisere den helseøkonomiske verdien. Dette inkluderer å demonstrere forbedringen i dagens behandlingsregime, hvor ekstra cellegift er lagt til. Vi må vise hvordan vi endrer klinisk praksis i en liten klinisk studie der vi også vil spare helsevesenet for kostnader. Cellegiftbehandling er dyrt, med betydelige bivirkninger, og vi tror vårt produkt kan øke livskvaliteten til denne pasientgruppen, sier Furuseth.

En million pasienter årlig

Beslutningsforum vurderer helseøkonomisk gevinst og kvalitetsjusterte leveår når de bestemmer seg for å bruke ny teknologi eller medisin. Furuseth håper å vise at deres løsning kan redusere kostnader og øke kvaliteten på leveårene, og dermed gi dobbel positiv effekt.

På sikt vurderer de også å utvide til andre kreftformer, men skal først fokusere på denne indikasjonen, som utgjør en million pasienter årlig. Selskapet har en patentert metode, men å gå inn i nye kreftformer vil kreve trening på andre datasett, og dette ligger dermed lenger frem i tid, påpeker Furuseth.

Det finnes selskaper med tilsvarende AI-teknologi som allerede er inkludert i kliniske retningslinjer i USA innen andre kreftformer.

– Vi er ledende innen vår indikasjon, selv om det er konkurranse. Vi ser positivt på at flere satser, da det vil fremme utviklingen av ny teknologi og gjøre det lettere for alle involverte parter. Vår plan er å gå globalt, med Europa som første fokus, etterfulgt av USA og Japan.

– Utfordrende å overbevise klinikere

En av de største utfordringene for DoMore Diagnostics er å overbevise helsesystemene om å ta i bruk ny teknologi, og å få dekket det i helseforsikring, enten offentlig eller privat, noe som er avgjørende for kommersiell suksess.

– Det ser lovende ut så langt. Vi håper å få godkjennelse for offentlig bruk, da mesteparten av behandlingen foregår i det offentlige, også i USA, hvor Medicare er dominerende. Vi har sikret flere kommersielle avtaler med programvareleverandører som gir oss tilgang til sine plattformer for implementering av vår programvare.

Omsetningen forventes å starte om to år når selskapet lanserer produktet på markedet. Det forventede markedet de sikter mot, Europa, Japan og USA, skal ha en verdi på 250 millioner euro, tilsvarende tre milliarder kroner. Det totale globale markedet for denne indikasjonen er estimert til syv milliarder kroner årlig, ifølge Furuseth.

– Teknisk sett vet vi at produktet fungerer. Den største risikoen ligger i å overbevise klinikere om å endre sin praksis. Å overbevise dem om at dette vil bidra til bedre pasientbehandling og helseøkonomi er avgjørende.

Furuseth forklarer at en betydelig fordel for dem er tilgangen på eksisterende materiale. De har etablert flere samarbeid med sentre som gir tilgang til data fra opptil 1.500 pasienter hver.

– Selv om det tar tid å få avtaler på plass, vil vi kunne raskt få tilgang til og analysere disse dataene når alt er på plass. Dette vil tillate oss å generere data raskt i tusenvis av pasienter, uten behov for ytterligere prøvetaking. Vi kan dra nytte av bilder av svulstene som allerede er tilgjengelige, samt historisk materiale for å dokumentere produktets effektivitet med minimal ressursbruk.