– USA tar teknologien tilbake
Ventureinvestorene Mark Kvamme og Anders H. Lier er i full gang med å bygge opp teknologiselskaper i USA. Attraktive rammebetingelser og betydelige skaleringsmuligheter er blant faktorene som tiltaler dem.


Den profilerte ventureinvestoren Mark Kvamme er i Oslo for å møte venner og forretningsforbindelser, inkludert seriegründer og ventureinvestor Anders H. Lier.
Kvamme er tidligere partner i Sequoia Capital, en av verdens største ventureinvestorer, og er i dag administrerende direktør og investeringssjef i The O.H.I.O. Fund, et regionalt venturefond. Han har i tillegg flere styreverv og er rådgiver for Liers AI-satsing, Energi.AI.
For tiden vier Kvamme mye av sin tid til Eagle Electronics, et selskap han var med på å starte, og hvor han er styreleder. Selskapet har base i – ja, nettopp – Ohio og er i gang med å installere produksjonsanlegg for halvledermoduler tilpasset trådløs kommunikasjon.
Kvamme forteller at selskapet har store ambisjoner:
– Så vidt jeg vet, er vi den første halvledermodulprodusenten som satser i USA på over 20 år. Nå tar vi teknologien tilbake.
Geopolitisk motivasjon
Amerikanske myndigheter har lagt titalls milliarder dollar på bordet for å styrke USAs halvlederindustri (se faktaboks lenger ned). Dette skal øke landets konkurransekraft, særlig overfor Kina, og legge bedre til rette for strategisk viktige teknologisektorer som AI og kvantedatamaskiner. Satsingen fører også til et betydelig antall industrijobber og har dermed en viktig politisk dimensjon.
Halvlederindustrien har sitt opphav i USA, men fordi arbeidskraften ble for dyr, forsvant kontraktproduksjonen av chips til Asia. I dag er taiwanske TSMC den ubestridte lederen og leverandør til blant annet Nvidia og Apple. Selskapet planlegger produksjon av svært avanserte 2 nm-chips i løpet av året, og det samme gjør Samsung, som riktignok er en langt mindre aktør i denne sammenhengen.
Kina produserer også chips, men har ikke tilgang til produksjonsutstyr fra nederlandske ASML, som har eksportforbud til Kina. Derfor ligger Kina teknologisk sett noe etter sine naboer.
Kvamme mener den geopolitiske situasjonen er krevende for USA:
– Problemet er at Kina og Taiwans samlede markedsandel er rundt 90 prosent. Hvis Kina teoretisk sett skulle invadere Taiwan, ville de få full kontroll over halvledermarkedet. Det er det ingen som ønsker, og derfor bygde TSMC nylig en fabrikk i USA. Flere andre fabrikker er på vei i USA, og samtidig satser amerikanske selskaper i Japan.
– Hvilken rolle spilte covid-19?
– Pandemien førte til et globalt underskudd av chips, og den ble dermed en katalysator fordi folk i USA plutselig mente at “dette må vi gjøre i USA”.
– Vi tar teknologien tilbake
Modulproduksjon er neste skritt etter at chipene er produsert, og de utgjør hovedbestanddelen i modulene Eagle Electronics snart skal produsere. Hver modul vil inneholde rundt 200 chips.
Produksjonen til Eagle Electronics vil være helautomatisert, og ironisk nok er det et kinesisk firma som har levert produksjonsutstyret:
Vi har fått fløyet inn 30 ingeniører fra vår underleverandør som bistår oss, og som vi lærer av. Samtidig gir det også ringvirkninger at TSMC investerer i USA, så på sett og vis kan du si vi tar teknologien tilbake.Mark Kvamme, administrerende direktør og investeringssjef i The O.H.I.O. Fund
– Vi har ikke leverandører av slikt produksjonsutstyr i USA, og vi lisensierer teknologien på samme måte som kinesiske selskaper gjorde for 25 år siden. Vi opplever dessverre at det er krevende å finne rett kompetanse, men vi har fått fløyet inn 30 ingeniører fra vår underleverandør som bistår oss, og som vi lærer av. Samtidig gir det også ringvirkninger at TSMC investerer i USA, så på sett og vis kan du si vi tar teknologien tilbake, sier en fornøyd Kvamme.
Ifølge Kvamme er snaut halvparten av den første produksjonslinjen, med en årlig kapasitet på 3,5 millioner moduler, allerede solgt. Dermed kan selskapet snart ekspandere:
– Kontraktene gir oss muligheten til å lånefinansiere, og vi mangler bare én til to kontrakter før vi kan øke kapasiteten til ni millioner moduler. Vi har en langsiktig målsetning om en årsproduksjon på 100 millioner moduler.
Robotene kommer
Den globale halvlederindustrien er i kraftig vekst, og Kvamme er spesielt optimistisk på vegne av det trådløse segmentet:
– De siste årene har vi sett en voldsom vekst fordi “alt” skal kobles til nettet. Den viktigste driveren fremover blir trolig humanoide roboter. Tar du turen til Kina, er det nesten ikke mennesker som serverer i restaurantene lenger. Under covid-19 kunne man ikke ha syke mennesker til å servere, og roboter ble løsningen. Og slik er det fortsatt.
– Hvorfor har ikke dette slått gjennom i Vesten?
– Vi har for god økonomi til at vi presses til det, og kanskje bryr vi oss heller ikke. Men kostnadene på roboter har falt som en stein, og det vil trigge økt etterspørsel fra en rekke industrier. Boston Dynamics’ Spot-robot koster 75.000 dollar, mens den kinesiske konkurrenten i dag bare koster 1.600 dollar. Jeg vil tro at det innen få år er flere roboter enn mennesker på jorden.
Biler – en potensiell sikkerhetsrisiko
I dag kobles også biler til nettet, og ifølge Kvamme representerer dette en potensiell sikkerhetsrisiko. Derfor legger amerikanske myndigheter nå begrensninger:
– Tidligere i år introduserte myndighetene Connected Vehicle Rule. Reguleringen forbyr bruk av russisk og kinesisk programvare og komponenter i biler som skal kobles til nettet. I mange tilfeller tillates heller ikke komponenter fra Taiwan, fordi vi ikke vil være avhengige av dem heller. Dermed har du enda en årsak til at halvlederindustrien må hjem, sier Kvamme.
Milliarder i subsidier
Redefinerte forretningsmodellen
Anders H. Lier har mer enn 100 ventureinvesteringer bak seg gjennom Katapult, investeringsmiljøet for impact-investeringer. Før det hadde han suksess som konsernsjef i Herkules-eide Enoro, et programvareselskap som tilbød energioptimaliseringsløsninger i Europa.
Lier satser nå tungt i USA med oppstartsselskapet Energi.AI:
– Jeg ønsket å gjøre noe meningsfullt innen energimarkeder og strategisk bruk av data, samtidig som jeg så AI komme. Jeg etablerte derfor Energi.AI, som ble et viktig verktøy for selskaper som søker net zero. Å bruke Energi.AI er en rimelig og effektiv måte å kutte kostnader og utslipp på, fordi vi automatiserer datainnsamlingen og klimarapporteringen. Selskapene som bruker løsningen vår, får en sanntidsanalyse som viser avtrykket deres – men også hva de kan gjøre noe med.
Timingen viste seg å være perfekt, og Lier forteller at selskapet raskt ble ledende leverandør:
– Vi opplevde sterk etterspørsel, og produktet vårt ble topprangert av det prestisjefylte analysebyrået Gartner.
Men så endret alt seg i USA, og selskapet så seg nødt til å redefinere forretningsmodellen. I dag har de bygget opp en sterk kundeportefølje i det amerikanske markedet:
Det skjedde et voldsomt stemningsskifte mange steder i verden, og spesielt i USA, hvor det ble mer fokus på verdikjeder og mindre på det grønne skiftet.Anders H. Lier, daglig leder i Energi.AI
– Det skjedde et voldsomt stemningsskifte mange steder i verden, og spesielt i USA, hvor det ble mer fokus på verdikjeder og mindre på det grønne skiftet. Det som skjer i bilindustrien, hvor komponenter fra Kina er absolutt no go, er bare ett eksempel. Vi måtte derfor forsøke å redefinere narrativet, samtidig som vi kom i kontakt med den meget erfarne ventureinvestoren Mark Kvamme, som er ekspert på skalering av AI-løsninger.
Nøkkelen til skalering
Energi.AIs forretningsmodell bygger på en plattform som bruker generativ AI og store språkmodeller for å analysere verdikjeder. De største kundene inkluderer banker samt Ohio Health, som er ansvarlig for 200 legesentre og 16 sykehus.
Ifølge Lier er bruksområdene mange:
– Vi tilbyr et risikostyringsverktøy som effektivt screener basert på opprinnelsesland og rapporterer på det. Tidligere har man ikke kunnet rapportere på eksempelvis programvare, men med AI er vi nå i stand til det. Samtidig er dette like mye et optimaliseringsverktøy som kan hjelpe selskaper med å kutte kostnader og identifisere muligheter. Dermed blir Energi.AI også et strategisk verktøy, argumenterer gründeren.
Ifølge Lier er muligheten til å bidra til inntjeningsvekst nøkkelen til å skalere selskapet:
– Hvis du bygger et programvareselskap som utelukkende fokuserer på å møte regulatoriske rapporteringskrav, vil du i ni av ti tilfeller stange i taket. Et selskap som gir kunden ny innsikt og bidrar til å øke salget, har imidlertid et langt større potensial og kan utvikle seg til å bli en gigantsuksess.
– Hvordan gir du kundene ny innsikt?
– Skalering og nettverkseffekter er en verdidriver i seg selv. Jo flere kunder vi har på plattformen, desto mer innsikt kan vi gi dem, sier Lier.
– Det gir deg aldri premiumpriser
Til tross for EUs krav til bærekraftrapportering anser ikke Lier Europas reguleringsbehov som det mest attraktive markedet for Energi.AI:
– I et marked hvor fokuset utelukkende er å tilfredsstille myndighetskrav, blir de fleste produkter standardiserte, og marginene blir magre. Man gjør det man må, men uten rom for vekst eller innovasjon blir det et lite attraktivt marked.
Lier mener også at reguleringskravene har utviklet seg til et alvorlig problem for EU:
– Det er bare å lese Draghi-rapporten, så ser du at Europa har et reguleringsproblem. Selvsagt trenger vi reguleringer, men de må tilpasses næringslivet, ikke Brussel. Det ferske forenklingstiltaket Omnibus er heller ikke i nærheten av tilstrekkelig. Forhåpentligvis kan økt bruk av AI bidra til at Europas næringsliv så snart som mulig kan fokusere mer på innovasjon og bruke mindre ressurser på reguleringer.
Det norske handicapet
I likhet med mange andre gründere mener Lier at rammebetingelsene på hjemmebane skaper problemer:
– Vi har store ambisjoner for selskapene våre, og de begynner allerede å bli verdifulle. Derfor må jeg betale formuesskatt på urealiserte verdier, men med hvilke penger? Jeg ønsker ikke å selge meg ned i selskapene heller. Det er trist at det skal være et handicap å være norsk gründer, mener Lier.
– Er det noe av grunnen til at du satser i USA?
– Teknisk sett kunne jeg rekruttert 50 mennesker til Norge, men i praksis blir det vanskelig. Derfor ønsker vi å vokse i USA, avslutter Lier.


