Denne saken sto i Finansavisen 15. oktober 2018

LILLESTRØM: Høsten 2010 fikk Erling Grønlund (57) en iPad i fanget for første gang. På forhånd var han negativ. I likhet med mange andre da nettbrettene så dagens lys, så han ingen vits i å bruke en kjempetelefon man ikke engang kunne ringe med.

- Tre minutter etterpå sa jeg: Dette må ut i skolen.

Åtte år senere er selskapet Rikt blitt et selskap med 40 ansatte som er blitt dominerende på innføring av iPad i skolen. Selskapet vinner 90 prosent av anbudene og har planer om internasjonal satsing.

Respons: «Glem det»

Grønlund har egentlig mer lyst til å snakke om læring enn om bedriftsøkonomi. Han mener digitale verktøy har potensial til å revolusjonere måten skoleelever lærer på.

- Dagens undervisningsform er ekstremt gammeldags, siden forutsetningen for et godt læringsutbytte er refleksjon og aktivitet. Med digitale verktøy har elevene en unik mulighet til å være utforskende og skapende, sier Grønlund.

Han viser til at klassen kan ta med seg nettbrettene ut i skogen.

- Der kan elevene snu en sten og ta bilder av hva som finnes under den. Så kan de koble seg på nett og artsbestemme dyrene som kryper frem. Elevene kan produsere kunnskap i stedet for å gjenfortelle, sier Grønlund.

Grønlund har bakgrunn som selger. Tidligere har han vært løssalgssjef i Aftenposten og jobbet med salg i Telenor Media, selskapet bak telefonkatalogen på papir.

- Jeg er ikke utdannet pedagog, og det tror jeg var helt vesentlig for å lykkes. Min tanke var og er at skolene, altså kundene, måtte få helt konkrete gevinster av å kjøpe tjenester fra Rikt, sier Grønlund.

Den første kontakten med skolevesenet var ikke særlig oppløftende.

- Da jeg var på skolekonferanse i 2011 fikk jeg bare høre «glem det». Både rektorer, Utdanningsdirektoratet, og alle andre avviste ideen om å endre kompetansebygging for lærere rundt digitale verktøy, sier han.

Begrunnelsen skal ha vært at hverken skolene eller kommunene hadde penger til denne type opplæring.

Vokste 55 prosent i fjor

Selskapet ligger an til å omsette for rundt 35 millioner kroner i år. Det vokste med 55 prosent i fjor og 45 prosent året før.

Grønlund mener veksten skyldes omdømmet Rikt har bygget opp.

- I disse dager er det også mye oppmerksomhet om digitalisering av skolen. Vi har bygget et marked for dette, sier han.

Selskapet har solgt opplæringstjenester fra barnehage til høyskoler, fra Longyearbyen på Svalbard til den norske skolen i Málaga i Spania. Skoler og barnehager i flere enn 120 kommuner står på kundelisten.

Rikt selger opplæringsdager, og retter kurstilbudet både mot skoleledere, lærere og elever i skolen.

En skole med 500 elever betaler typisk 300.000-400.000 kroner for opplæringen, opplyser Grønlund.

I tillegg kommer innkjøp og klargjøring av nettbrettene, som vanligvis blir gjort av en tredjepart gjennom en rammeavtale kommunen har med forhandlere av datautstyr.

Vil ut i Skandinavia

Grønlund nevner Atea som selskapets viktigste konkurrent.

- Hvorfor har dere ikke flere konkurrenter?

- Dels handler det om pris. Vi er så lavt priset at det er vanskelig for andre å operere i samme marked. I tillegg har vi spesialisert oss på utdanningssektoren. Et større konsulentselskap kunne ha tilbudt det samme som oss, men de har gjerne oppmerksomheten festet på mer pengesterke kunder, sier han.

I 2020 er planen å ha 100 ansatte.

- Det ligger vi omtrent i rute til. Imidlertid ser vi en topp akkurat nå på innføring av digitale verktøy i skolen. Så hvis vi skal fortsette å vokse må vi dels ut i andre land og dels nå ut til nye kundegrupper, sier Grønlund.

Han nevner helse- og sosialsektoren som en mulig bransje Rikt skal satse på. Sverige, Danmark og Storbritannia er markedene han ser som mest nærliggende når selskapet satser utenfor Norge.

- Jobber dere konkret med det nå?

- Vi jobber med det, men det er mange forpostfektninger. Når vi har så stor vekst i Norge er det krevende å bredde oss geografisk samtidig, sier han.

Tre tilbud om oppkjøp

Han opplyser at tre IT-selskaper har tatt kontakt med Rikt for å kjøpe selskapet. Så langt har han takket nei.

- Det ville ha vært annerledes om vi hadde en ren, finansiell eier som ønsket å være med på veksten vår. Men jeg er skeptisk til å bli fusjonert inn i et større system. Vi er idealister og tror på verdiene som ligger i å forandre måten elever lærer på, sier Grønlund.

- Hva slags tidsperspektiv har du på behovet for en ekstern, finansiell investor?

- Utvikling av selskapets strukturer for å forberede videre vekst er det viktigste for oss, og ikke så mye finansiering. Her tror jeg på mange måter at vi skiller oss fra andre yngre selskaper, svarer han.