Den 31. august sendte Avinor ut sjokkbølger til flyselskapene i Norge, hvor det ble varslet om en kraftig økning i lufthavnavgiftene. Statlige Avinor har selv beregnet flytrafikken i årene som kommer, og tror ikke at flytrafikken er tilbake til nivåene fra før corona før tidligst i 2027. Dette slår igjen direkte inn på inntektene, som uteblir, samtidig som investeringstakten og kostnadene står på for fullt.
Nytilsatt sjef for NHO Luftfart, Erik Lahnstein, som snakker på vegne av sine medlemmer Norwegian, SAS og Widerøe, er oppgitt over kostnadsøkningene fra Avinor.
Men han er også svært forundret over timingen i brevkorrespondansen, og aller mest på datering og oversendelsen av brevet fra Avinor til Samferdselsdepartementet.
KRITISK TIL AVGIFTSØKNINGER: Adm. direktør Erik Lahnstein i NHO Luftfart. FOTO: UD
For ifølge det felleseuropeiske regelverket som fastsetter rammene for hvordan lufthavnavgiftene skal fastsettes, plikter lufthavneier å oversende sitt forslag til ansvarlig myndighet minst fire måneder før nye avgifter kan tre i kraft.
Brevet fra Avinor er datert 31. august, fire måneder før 1. januar. Brevet ble imidlertid først oversendt til departement mandag 11. september, samme dag som kommunevalget.
– Vi har ikke grunnlag for å hevde at man utsatte oversendelsen av dette oppsiktsvekkende brevet til valgdagen bevisst, men man har i hvert fall en utfordring hva gjelder formalitetene, sier adm. direktør Erik Lahnstein i NHO Luftfart.
«Helt uakseptabelt»
Sammen med Norwegian-sjef Geir Karlsen, Widerøe-sjef Stein Nilsen og SAS-toppen Kjetil Håbjørg skal Lahnstein tirsdag møte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og statssekretær Jakob Bjelland for å komme med sine innspill til avgiftsforslaget.
– Det er ikke mulig å se for seg en løsning uten at myndighetene kommer på banen med helt andre rammebetingelser for Avinor, sier Lahnstein.
Helt konkret foreslår Avinor å øke startavgiften fra 75 til 100 kroner, og passasjeravgiften fra 52 til 65 kroner. Dette utgjør en økning på henholdsvis 33 prosent og 25 prosent fra 2023 til 2024. Passasjeravgiften for transfer økes videre prosentuelt noe i overkant av den ordinære satsen.
SKRUR OPP PRISENE: Konsernsjef Abraham Foss i Avinor. FOTO: Torstein Bøe
Ifølge Avinor utgjør dette samlet en kostnadsøkning på 647 millioner kroner.
«Dette er helt uakseptabelt for norsk luftfartsnæring, og vi er sterkt kritiske til at Avinor nå forsøker å legge kostnadene ved manglende tilpasning etter pandemien over på de reisende og flyselskapene», står det i skrivet som er sendt til Samferdselsdepartementet, og som er bakgrunnen for møtet.
NHO Luftfart på sin side mener at lufthavnavgiftene for 2024 bør justeres innenfor forventet prisstigning. I Avinors brev, som flyselskapene fikk tredd over hodet for snaue to uker siden, sto det følgende:
«Med dagens rammebetingelser og trafikkprognoser vil ikke Avinor være finansielt bærekraftig de neste årene dersom lufthavnsavgiftene kun KPI-justeres».
Mener Avinor ikke har tilpasset seg
NHO Luftfart påpeker også i brevet at Avinor «noe oppsiktsvekkende forsøker å fremstille forslaget til avgiftsendringer som moderate», hvor Avinor blant annet skriver at «avgiftsnivået er mer eller mindre en KPI-justering fra 2019, og en korrigering fra en lengre periode med underregulering».
Dette går ikke NHO Luftfart med på, som minner om en mail det sendte til departementet den 11. september 2023:
FÆRRE PASSASJERER: Avinor tror ikke flytrafikken er tilbake til 2019-nivået før tidligst i 2027. Foto: Iván Kverme
«Avgiftssatsene har ikke som Avinor hevder blitt underregulert over tid. Selskapet har ikke evnet å tilpasse seg lavere trafikk- og kommersielle inntekter de senere år».
I tillegg stusser flyselskapene på at Avinor skal opprettholde investeringstakten, til tross for færre reisende enn tidligere anslått. Investeringene er skrudd opp til 3,7 milliarder kroner for lufthavnvirksomhetene, og med en betydelig vekst de påfølgende årene. I brevet står det:
«Selskapet kan ikke på den ene siden legge til grunn fortsatt stopp i utviklingen av flytrafikken og samtidig fortsatt utvikle drift og investeringer som om ingen ting er endret. Etter bransjens syn er dette en grunnleggende utfordring der Avinor ikke evner å sette tæring etter næring.»
Gir høyere pris og lavere tilbud
Etter NHO Luftfarts mening må finansieringen av Avinor forsterkes gjennom en statlig kjøpsordning for de ulønnsomme regionale lufthavnene (kortbaneplassene i FOT-ordningen). At flyselskapene skal få en kraftig økning i lufthavnavgifter mener de er urettferdig, og de minner om konsekvensene av dette, dersom forslaget blir vedtatt:
«En økning av lufthavnavgiftene utover forventet prisstigning vil ha en negativ effekt på flytransportstandarden i Norge. Flypassasjerene vil måtte betale mer, og selskapene vil justere sine operasjoner. Et dårligere tilbud for de reisende vil også ramme Avinors inntjening. Avinors forslag vil ikke bare bidra til å svekke norske flyselskaper, men også Avinors evne til å videreutvikle lufthavninfrastrukturen i årene som kommer.»
MÅ RYDDE OPP: Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) er spilt på banen av flyselskapene. FOTO: NTB
Lahnstein mener derfor at et slikt mulig skifte i avgifts- og kostnadsnivået reiser en grunnleggende diskusjon om dagens kryssubsidieringsordning er tilstrekkelig for å opprettholde og videreutvikle et omfangsrikt og svært ambisiøst lufthavnnettverk, eller om man bør forenkle og effektivisere, eventuelt legge ned deler av lufthavnnettet i Norge.
– Dette vil i størst grad berøre distriktene, spesielt i Nord-Norge, som er områder med forholdsvis lite trafikk og dårlig ruteøkonomi.