«Nedtur for Schibsteds storbyaviser – nå går også digitalopplaget tilbake», er tittelen på en artikkel på bransjenettstedet Kampanje. Der står det at mediekonsernet Schibsted sliter på opplagssiden med sine store regionaviser når man sammenligner opplagstallene for første halvår i år med tallene fra andre halvår i 2018.

Aftenposten: -2,5 %

Bergens Tidende: -0,7 %

Stavanger Aftenblad: -2,0 %

Fædrelandsvennen: -2,8 %

57 prosent av omsetningen

Da Finansavisen kontaktet Schibsteds kommunikasjonsavdeling med ønske om å intervjue konsernsjef Kristin Skogen Lund, var beskjeden at Schibsted-sjefen ikke kommenterer utviklingen i spesifikke forretningsområder.

Ballen ble i stedet spilt videre til Siv Juvik Tveitnes, som er konserndirektør for nyhetsmedier i Schibsted.

– Hvorfor vil ikke Kristin Skogen Lund ta i opplagsnedgangen?

– Det er vel ikke det at hun ikke vil ta i det. Men alle avishusene ligger organisatorisk under meg, og derfor svarer jeg for det som er mitt ansvar, sier Juvik Tveitnes.

Den samlede omsetningen fra mediehusene i Norge og Sverige utgjorde 57 prosent av Schibsteds omsetning i fjor.

Imidlertid var det kun 29 prosent av resultatet målt som EBITDA som kom fra denne sektoren.

Den store overskuddsgeneratoren i Schibsted heter Finn.no. 53 prosent av konsernets resultat før avskrivninger og finans kom i fjor fra digitale markedsplasser i Norden.

– En ventet situasjon

– Hvor alvorlig er nedgangen for Schibsted?

– Storbyavisene har hatt formidabel økning i de digitale abonnementene de seneste årene. Noen av avisene har hatt rekord i antallet betalende abonnenter. Så vi er ikke overrasket over at det kommer en utflating.

– Så det er ikke alvorlig i det hele tatt?

– Det er en ventet situasjon etter at de digitale abonnementsinntektene har økt kraftig. I rapporten vår for annet kvartal i år opplyste vi at inntektene økte med 22 prosent for mediehusene i Norge og Sverige under ett.

– Hvor stor skal nedgangen bli før alarmen går i Schibsted?

– Det er ingen alarm hos oss. Vi jobber etter strategien vår, og mener vi lykkes godt med den.

– Har god fart

– Og storbyavisene, hvor viktige er de?

– Avisene og det digitale fotavtrykket deres er selvfølgelig viktige for Schibsteds totale aktivitet. Ikke minst er de viktige for vår strategi om å lykkes med digitale abonnementer. Denne modellen har vi god fart med i alle mediehusene, sier hun.

Schibsted-eide VG Pluss slår positivt ut på opplagstellingen til Mediebedriftenes Landsforening, og kan skilte med en vekst på over 10 prosent.

– Et årsabonnement på VG Pluss koster 695 kroner. Det er jo ikke noe vanskelig å få inn kunder når man nesten gir bort innholdet?

– VGs forretningsmodell er litt annerledes enn Aftenpostens. Med VG Pluss ønsker vi å rekruttere digitale brukere inn, og særlig unge brukere. Her begynner vi å nærme oss 200.000 brukere, så her er vi godt i rute. Prispunktet og verdiutviklingen får vi komme tilbake til etterhvert.

– Det første skuddet er gratis, pleide det å hete i rusmiljøet. Det er slik dere tenker med VG Pluss også?

– Vi kommer ikke til å gi bort abonnementer gratis, nei.

– Stort distribusjonsapparat

– Schibsted driver med alt fra forsikring til formidling av forbrukslån i Sverige. Har konsernet satset for mye på fancy startups og for lite på bedrifter med en traust, men lønnsom forretningsmodell?

– Nei, tvert imot. Bredden i konsernet er en kjempestyrke for Schibsted. De tradisjonelle mediebedriftene våre gir et stort distribusjonsapparat for tjenestene som er kommet inn senere, og måten Schibsted kombinerer dette på, er formidabel.

Bredden i konsernet er en kjempestyrke for Schibsted

Siv Juvik Tveitnes, Schibsted

– Hvordan føles det å være den som tar støyten for de dårlige nyhetene, mens konsernsjefen kan ta æren for de gode?

– Det synes jeg er å overdrive. Jeg synes ikke at dette er dårlige nyheter.