Se, fornybart kan lønne seg for Equinor
På tre år har Equinor nær doblet pengene på en vindpark i Østersjøen mellom danske Bornholm og tyske Rügen.


Mange er skeptiske til den fremtidige kapitalavkastningen til Equinor når selskapet skal dreie mer av investeringene fra olje og gass til offshore vind.
Sist ut var analysesjef og Equinor-analytiker Christian Yggeseth i Danske Bank Markets, som denne uken nedgraderte Equinor-anbefalingen og skrev at han er skeptisk til om Equinor klarer å opprettholde kapitalavkastningen fremover på grunn av økt andel investeringer i vindkraft.
Om avkastning i vind har Equinor tidligere kommunisert at det krever en estimert årlig kapitalavkastning på 9 til 10 prosent i et prosjekt før det investeres.
Penger i vind
Men Arkona-prosjektet, en offshore vindpark mellom den danske øya Bornholm og det tyske ferieparadiset Rügen, er et eksempel på at avkastningen kan være minst like god som i et vellykket olje- og gassprosjekt.
Torsdag meldte Equinor at selskapet har inngått en avtale om å selge en 25 prosents eierandel i havvindparken for rundt 500 millioner euro til et Credit Suisse-fond.
Vindparken består av 60 bunnfaste turbiner som siden september i fjor har produsert nok strøm til å dekke behovet til 400.000 husstander.
– Nedsalget viser Equinors evne til å skape verdier fra utviklingen av havvindprosjekter. Aktiv porteføljeforvaltning gjennom prosjekters levetid er en viktig del av vår havvindstrategi. Arkona ble levert på tid og under budsjett, og har vist gode resultater siden vindparkens oppstart. Nå er prosjektet kommet over i driftsfasen og utbyggingsrisikoen er fjernet, og vi er da glade for å ønske Credit Suisse Energy Infrastructure Partners velkommen som samarbeidspartner, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye energiløsninger i Equinor.
Equinor gikk inn i prosjektet i april 2016 med en eierandel på 50 prosent. Én av selskapets pressekontakter, Eskil Eriksen, sier til Finansavisen at Equinor siden da har investert i overkant av 500 millioner euro i prosjektet. Igjen sitter selskapet med en 25 prosents eierandel som nå er priset til rundt 500 millioner euro.
Ergo har selskapet nær doblet pengene på litt over tre år. Eriksen vil ikke være mer spesifikk om investeringsummen, men hvis man legger til grunn 550 millioner euro, blir den årlige kapitalavkastningen på omlag 35 prosent.
– Det er imponerende, sier analytiker Teodor Sveen Nilsen i Sparebank 1 Markets.
– Ikke helt uvanlig
Equinor-analytiker Jørgen Bruaset i Nordea Markets, som jobbet med børsnoteringen av vindkraftselskapet Ørsted (tidligere Dong Energy) for tre år siden, kan fortelle at avkastningen som Equinor opplever på Arkona-prosjektet ikke er helt uvanlig i bransjen.
– Hvis man ser på hva for eksempel Ørsted har realisert på sine prosjekter historisk, så er det mange prosjekter som har lignende verdiutvikling. Det er som er viktig her er at denne type prosjekter har stor konstruksjonsrisiko, og etterhvert som prosjektet modnes og deriskes har man en god kontantstrøm med god visibilitet, sier Bruaset.
Ifølge ham har avkastningen i slike prosjekter vært svært god av flere grunner, deriblant høye subsidier og teknologiutvikling på vindturbiner som gir skalafordeler. Ikke minst har stadig lavere renter gitt lavere prosjektkostnader og høye salgspriser når ferdige vindparker selges, fordi avkastningkravene til investorer blir lavere. Det som har forsterket det sistnevnte er den såkalte «ESG-faktoren», altså det økte miljøfokuset blant forvaltere og investorer.
– Hvis man sammenligner Arkona-vindparken med et ferdigstilt olje- og gassprosjekt, er også investorprofilen en helt annen type enn kjøpere av et produserende oljefelt, mye fordi oljeprisen svinger mer enn strømprisene og fordi man ikke har samme løpende forbedringspotensiale i et vindprosjekt som i et oljefelt, sier han.
Bruaset sier at nye vindpark-prosjekter i dag trolig vil ha en betydelig lavere avkastning enn prosjektene som ble startet opp for tre, fire år siden, og at fremtidig avkastning i det europeiske markedet trolig vil ligge rundt Equinors eget krav på 9-10 prosent, delvis fordi det nå er hard konkurranse blant selskaper som ønsker å utvikle vindparker.