Norsk inflasjon var marginalt høyere enn ventet i september. Det rokker ikke ved markedsprisingen i pengemarkedet, hvor korte renteforventninger nå viser økt tro på et mulig norsk rentekutt til våren.

Kjerneinflasjonen, tolvmånedersveksten i KPI-JAE, steg til 2,2 prosent, der både konsensus og Norges Bank ventet 2,1 prosent. Total inflasjon, KPI, sank videre til 1,5 prosent.

Inflasjonstallene ga ikke utslag i kronekursen, og det er naturlig at de heller ikke slo ut i rentemarkedet

Kyrre Aamdal, DNB Markets

Påvirker ikke Norges Bank

Det var i hovedsak volatile komponenter som overrasket. Priser på klær, sko og flyreiser trakk opp, mens matpriser og energi og bilpriser trakk ned.

– Inflasjonstallene ga ikke utslag i kronekursen, og det er naturlig at de heller ikke slo ut i rentemarkedet, mener seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

– Mye av endringen var i typisk volatile komponenter, så vi har ikke fått noe tydelig signal om endring i inflasjonsutviklingen, mener han.

Heller ikke analytikerne i Nordea Markets, Handelsbanken Capital Markets eller Swedbank tror at det lille avviket fra Norges Banks prognose på 2,1 prosent betyr noe.

Økt tro på kutt

Men i pengemarkedet har man begynt å forberede seg på at renten kan bli kuttet til våren.

Norges Banks rentebane fra september varsler derimot at det er 40 prosents sannsynlighet for at renten vil bli hevet og forsvinnende liten sannsynlighet for et kutt de neste par årene.

Markedsprisingen indikerer høyere sannsynlighet for at renten blir kuttet allerede våren 2020, mest sannsynlig fordi internasjonal nedtur og uro slår hardere ut i Norges Banks vurderinger.

Valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets mener det er bortimot umulig å anslå hvor høy sannsynlighet markedet nå ser for et slikt rentekutt ut fra FRA-rentene alene.

– Men det vi ser, er at FRA-rentene er kommet ned den siste tiden, sier hun.

For tremånederskontrakter fra desember 2020 til mars 2021 har renten de siste par ukene falt fra nær 1,80 til 1,70 prosent.

Denne rentekontrakten er dermed nede igjen på nivåene fra før Norges Bank hevet styringsrenten 19. september.

Les også

Kronekursen avgjorde

Hvis kronen ikke hadde svekket seg i høst, «ville det hatt klare konsekvenser for rentesettingen», medgir Øystein Olsen.

Disse renteforventningene påvirker nå kronen, som uansett pleier å gå svakere mot årsslutt, konstaterer DNB Markets. Onsdag ble kronesvekkelsen dessuten forsterket av fallende svenske inflasjonsforventninger, som trakk ned svenske kroner. Dette pleier også å slå ut for norske kroner.

Inflasjonen under kontroll

For Norges Bank er fortsatt jobben å sikte mot inflasjonsmålet, og, når inflasjonsmålet er i sikte, ta hensyn til produksjon og sysselsettingen.

Les også

– Vil gjøre «whatever it takes»

Hva gjør vi hvis renten når 0 og det fortsatt ikke hjelper, spør Øystein Olsen, og svarer «absolutt alt, bortsett fra kjøp av statsobligasjoner».

– Vi har lagt mer vekt på realøkonomi, herunder produksjon og sysselsetting, og etter hvert også hensynet til finansiell stabilitet. Samtidig må vi være klar på rekkefølgen og ansvaret. Vi har ikke ansvar for realøkonomien. Men på ethvert tidspunkt når utsiktene til inflasjonen er under kontroll, skal vi avveie ulike forhold, sa sentralbanksjef Øystein Olsen til Finansavisen tirsdag.

Med en kjerneinflasjon tett på inflasjonsmålet og tett på Norges Banks egne prognoser, øker dermed sannsynligheten for at Norges Bank tar synlig hensyn til utsiktene for produksjonen og sysselsettingen.