Gjennom det meste av valgkampen brukte opposisjonen «velferdsprofitørene» som merkelapp på store deler av privat helse-, velferds- og omsorgssektor. Arbeiderpartiet, SV og Rødt kritiserte gjentatte ganger regjeringspartiene for å legge til rette for at private aktører tjente store penger på denne virksomheten.
Fra nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet, som også er partiets finanspolitiske talsperson, får Finansavisen beskjed om at hun ikke kan kommentere salget av Pioneer Property Group, fordi «dette er litt tynt grunnlag til at jeg har lyst til å kommentere på».
Kritisk Lysbakken
– Det var særlig de to Stoltenberg-regjeringene som la grunnlaget for utbyggingen av private barnehager i Norge. Bør man ikke da være tilfreds med at de som tok jobben på vegne av offentlig sektor i Norge, klarer seg også økonomisk?
– Det er riktig at grunnlaget for den store barnehageutbyggingen er barnehageforliket som SV tok initiativ til og inngikk sammen med FrP, Ap og Sp, bekrefter SV-leder Audun Lysbakken i en epost.
– Men dette handler om at pengene som blir bevilget til barnehagedrift skal gå til barnehage, ikke om at noen store aktører skal klare seg økonomisk. Vi ønsker en velferd uten profitt for å hindre at man kan hente ut million- eller milliardgevinster på å drive helt grunnleggende velferd som er finansiert av det offentlige og foreldrene.
– Offentlige tilskudd
Adolfsen-brødrene benekter planer om salg av driften av barnehagene (se egen sak).
– Er det like ille å selge eiendom som å selge barnehagedriften?
– En rapport som regjeringen bestilte fra revisjonsselskapet BDO slår fast at verdien av eiendommene er nært knyttet til retten til å drive barnehage med offentlig støtte. Verdiene i de private barnehagekjedenes eiendommer er altså også bygget opp på tilskudd fra det offentlige og foreldrebetaling fra småbarnsforeldre.
– Er det bedre eller verre at private barnehagelokaler eies av utenlandske enn av norske aktører?
– Det at det er utenlandske fond som kjøper opp barnehager og barnehageeiendom, viser at denne bransjen er blitt så lukrativ at det også legges merke til i utlandet, sier Lysbakken.
– Det er barnas interesser som må ha førsteprioritet her, ikke hensynet til inntjeningen til private investorer.
Ikke redd for gjeld
– Hvordan ville kommunenes allerede skyhøye gjeld utviklet seg, om de også skulle bygd lokaler til alle barnehagene som er kommet til de siste drøye ti årene?
– Barnehagene er finansiert av småbarnsforeldres egenbetaling og tilskudd fra det offentlige. Blant annet har private barnehager hatt tilgang på billige lån fra Husbanken. Verdiene er altså avhengig av offentlige ordninger og politisk bestemte rammer. Om gjeldsgraden i kommunene hadde stått i veien for utbygging, hadde vi kunnet finne gode løsninger på det også.
