Da Høyre kom til makten i 2013, ble arveavgiften avviklet i Norge. Men det betyr ikke nødvendigvis at avgiften er død og begravet.

SV, Rødt og MDG er blant partiene som har tatt til orde for en gjeninnføring av arveavgiften. Disse partienes økte oppslutning ved kommune- og fylkestingsvalget denne høsten kan medføre at de blir viktige støttespillere for Arbeiderpartiet frem mot Stortingsvalget 2021. Et eventuelt regjeringsskifte om to år kan altså føre til en ny arveavgift.

Randi Birgitte Bull, advokat og partner i Bull & Co, merker at mange er bekymret for det.

– Det er flere nå som snakker om at de er redd for at et regjeringsskifte kan føre til en ny arveavgift, og det er vel ikke en ubegrunnet frykt, sier hun.

Les også

Forskudd på arv kan fort bli trøbbel

– Forskudd på arv og avkorting er det jeg opplever at det er mest konflikter rundt, sier Randi Birgitte Bull, advokat og partner i Bull & Co.

– Veldig leit

– Betyr det at det er lurt å ta grep nå?

– Det er klart at det ville vært veldig leit hvis man endte opp med en overføring av eiendeler etter at en arveavgift er innført, hvis man like godt kunne gjort det før. Hvis det er tilfellet, mener jeg det er lurt å ta grep nå, sier hun.

Spesielt dersom eiendelene det er snakk om er aksjer i familiebedriften.

– Det ville vært veldig lite fornuftig å ikke benytte seg av det vinduet man har nå, dersom junior likevel skal overta bedriften. Da er det jo bedre at han løper videre med den nå, i stedet for at senior sitter der til han dør, og at bedriften først overføres etter seniors død og da eventuelt vil medføre en høy arveavgift, sier Bull.

Det ville vært veldig lite fornuftig å ikke benytte seg av det vinduet man har nå, dersom junior likevel skal overta bedriften

Randi Birgitte Bull

Mange familiebedrifter

Og familiebedrifter er det mange av i Norge. Forskere fra Handelshøyskolen BI har anslått at syv av ti aktive aksjeselskaper i Norge er familieeide, noe som totalt utgjør rundt 80.000 bedrifter.

– Når disse bedriftene, helt eller delvis, skal overføres til neste generasjon, kan det ta litt tid å få avtalene på plass. Uavhengig av en eventuell arveavgift bør et generasjonsskifte gjøres i god tid, og ikke som et endelig arveoppgjør. Et generasjonsskifte er et foregrepet arveoppgjør, hvor senior har stor mulighet for å påvirke hvorledes verdiene skal overføres.

– Men senior er kanskje ikke klar for å gi fra seg kontrollen ennå?

– Det er heller ikke alltid nødvendig. 

– En vanlig metode å benytte seg av muligheten for å opprette to aksjeklasser, der giveren holder på A-aksjene med full kontroll og utbytte, mens barna får B-aksjer uten stemmerett og som i første omgang har liten verdi. 

– Med en aksjonæravtale er det lett å gjøre om på aksjeklassene senere, sier hun.

Forskudd på arv gitt mens det ikke er arveavgift kan ikke avgiftsbelegges senere, selv om det eventuelt skulle komme en ny arveavgift.

Litt enklere er det å overføre fast eiendom, enten det er snakk om hus eller hytte. Spesielt fritidseiendom, som jo ofte kan ha stor verdi, kan være aktuelt å overføre som forskudd på arv.

Den nye arveloven, som er vedtatt og trolig trer i kraft fra neste år, åpner opp for at testator i langt større grad enn etter dagens lov kan bestemme fordelingen av alle verdiene. I dag er det en begrenset adgang til å bestemme hvem som skal motta hvilke eiendeler, men etter den nye loven vil testator kunne bestemme hvem som skal overta eiendelene og at det skal skje en avregning dersom det arvingene mottar har ulik verdi. 

– På den måten kan testator for eksempel bestemme at et av barna skal arve familiebedriften, mens de andre barna skal arve hus og hytter, sier Bull. 

– Slik loven er i dag er man i slike tilfeller avhengig av å inngå avtaler om arv, som forutsetter at alle arvingene er enige med testator. Den nye loven åpner således opp for at testator i langt større grad kan bestemme fordelingen uten at arvingene må samtykke i dette.

Skjemaer forsvunnet

– Hvor fort kan arveavgiften eventuelt gjeninnføres?

– Det er ikke godt å si. Den gamle arveavgiften var hjemlet i en egen lov, som ikke eksisterer lenger. Men jeg tror nok det er hjemmel i andre lover til å innføre den uten en ny lov. Likevel er det andre utfordringer. Blant annet er alle skjemaene vi benyttet tidligere forsvunnet, og det samme er alle de som jobbet med dette i skatteetaten. Det vil trolig ta tid før et nytt system er bygget opp dersom det bestemmes at arveavgiften skal gjeninnføres.

– Tidligere var skjemaet «melding om arv» et viktig verktøy for oss. Nå lager vi bare private avtaler mellom arvingene som beskriver aktiva og passiva i boet og fordelingen mellom arvingene. Slike avtaler skal ikke sendes inn til myndighetene, men er kun for at arvingene skal ha dokumentasjon på de har blitt enige om, sier hun.

Det har også medført at det finnes mindre statistikk knyttet til arv, ettersom Statistisk sentralbyrås tall var basert på nettopp de tidligere arvemeldingene.