(Artikkelen ble første gang publisert 18. september 2010)
NRK har høsten 2019 vist serien EXIT, der man får et innblikk i noen av de mørkeste sidene av finansmiljøet: Prostitusjon, stoff og vold.
Men der noen kan være avhengig av stoff og alkohol, kan andre ruse seg på kjøp og salg av aksjer.
- De er spillegale, eller spilleavhengige, advarte Marianne Hansen, da Finansavisen skrev om temaet i 2010.
I dag heter det spilleavhengige, fordi «spillegale» regnes som så stigmatiserende.
Hansen uttalte seg som psykolog ved Sirus, Statens institutt for rusmiddelforskning.
– Hvis man kjøper og selger, og det går kort tid fra man satser til man får feedback, da er det mer avhengighetsskapende og farlig. Det går så fort at man nesten ikke merker at man blir hektet, sa Hansen, som den gangen holdt på med en doktorgrad om temaet.
Hvor går grensen?
For en del år siden handlet en arbeidsledig og manisk depressiv 32-åring aksjer for over 100 millioner kroner på ti måneder. Han ble ruinert og saksøkte meglerhuset First Securities.
– Saken endte med et forlik, fortalte mannens advokat Egil Jarslett. Mer enn det kunne han ikke røpe den gangen.
Ifølge Hansen er det lett å miste tidsperspektivet når man er spilleavhengig. Tiden stykkes opp, og det er her og nå det gjelder: De som spiller «skal bare ta igjen det tapte».
En som var hektet er Einar Øgrey Brandsdal. Senere er han mest kjent for auksjonsstedet netthandelen.no, men han har beskrevet spillegalskapen han led av i media:
– Du blir helt rusa når kursene går opp, og helt tom når de går ned. Når jeg tapte, tok jeg bare villere og villere sjanser, for å ta igjen det tapte.
Følelsen av å mislykkes i aksjemarket var som å feile i spill:
– Jeg ble varm, stresset, sov lite, holdt ting for meg selv – og livsgnisten ble borte.
Brandsdal forteller at han ble avhengig av kroneautomater allerede som guttunge. Senere ble han hektet på børs.
– Hvordan klarte du å slutte?
– Jeg bet tennene sammen og sa at nok er nok. Det var ikke snakk om å investere én krone mer. Det var slutt på aksjer, spekulasjoner – ja alt.
– I stedet begynte jeg med mine egne greier, som gründer. Hvis en megler ringer meg i dag, sier jeg «nei!»
Brandsdal tror at personer med svak økonomi kan være ekstra lette ofre for spillegalskap:
– For dem kan det å tjene 500 kroner være mye penger. Dermed er de i gang.
Trå varsomt
Med minimal egenkapital ble det mulig å handle heftig i aksjer, gull, indekser og valuta i såkalte CFD-kontrakter: Gjennom disse kontraktene kunne kundene lånefinansiere for inntil 200 ganger egenkapitalen. Dermed kunne egenkapitalen til småsparere raskt bli eliminert.
– Det er viktig at personer som innlater seg på handel i CFD-er, forstår risikoen i produktene,
advarte seksjonssjef Geir Holen i Finanstilsynet.
Daglig leder Nicolay Eger i CMC Markets avviste at det er snakk om helt vill handel:
– Gjennomsnittlig gearing vi tillater i norske aksjer er under ti ganger egenkapitalen, så å handle vilt virker litt overdrevet. På nettsiden til CMC Markets er det likevel en egen risiko-advarsel: «CFD handles med marginkrav, hvilket innebærer
Spilleavhengighet
■■ En besettelse som ikke lar seg kontrollere, til
tross for de negative konsekvensene det har
for en selv og familien.
■■ En spilleavhengig bruker en vesentlig del av tiden på å
gå gjennom tidligere spilleopplevelser og planlegge
nye, eventuelt hvordan disse skal finansieres.
Noen begår forfalskninger, bedrageri eller
tyveri for å finansiere adferden.
■■ Som ved stoff- og medikamentmisbruk, vil
også personer som er spilleavhengige ha behov for
å spille med økte innsatser for å oppnå den
ønskede spenningen.
■■ Den spilleavhengige forsøker ofte å skjule omfanget
for familie eller andre. Hvis vedkommende klarer
å slutte for en kort periode, blir han rastløs
og irritabel.
■■ Psykologisk behandling (kognitiv adferdsterapi)
er mest effektivt, men enkelte kan i tillegg også
ha nytte av medikamenter som kontrollerer
impulsiviteten.
en høy risikoeksponering. Dette betyr at du kan tape mer enn investert kapital. Invester kun penger du har råd til å tape (..)».
– Har dere stoppet noen spillegale?
– Det er litt vanskelig å bevise at noen lider av spillegalskap, men vi foretar blant annet
en kredittsjekk av kundene våre. De spillegale har gjerne mange inkassokrav og har brukt alle kredittselskaper i verden. Da avviser vi dem på grunnlag av det finansielle, sa Eger.
– En ting er de som allerede lider av spillegalskap. Kan det være at dere fremprovoserer
spillegalskap?
– Jeg kan se det, men jeg tror ikke at det er noe stort problem. Oppdager vi i søknadsprosessen at noen er i risikosonen, avslår vi eller tilbyr kun konto med redusert risiko. Det innebærer at de bare får geare fire ganger, mens de fleste meglerhus kan tilby ti-gangeren. Da velger personene gjerne å gå til et meglerhus i stedet. Dessuten har vi meget gode stop lossfunksjoner, som begrenser kundenes tap.
Samtidig understreket Eger at all finans innebærer spekulasjoner om at noe skal gå opp eller ned:
– Volatile aksjer, pågående aksjemeglere som vil ha kurtasje og stor kundekreditt er ikke noen god kombinasjon uansett hva det dreier seg om, sa han.
Avhengig, jeg?
De spillegale tror at de kan slå markedet. De handler oftere og oftere, og for mer penger hver gang. Fra noen handler i måneden til mange om dagen.
De kan vinne mye, men taper alltid til slutt, fordi de aldri gir seg.
– Når er man spillegal?
– Det er når man mister kontrollen. Man merker at man ikke kan la være, selv om man har tenkt å la være. I stedet satser man enda mer penger, kanskje også lånte penger eller penger man har stjålet, sier Marianne Hansen.
Når man er i tapsmodus, da vil man gjerne ta igjen det tapte og tar mer risiko. Det er en avhengighet, som rus og alkohol. Daytrading har blitt sammenlignet med kokain: Man kan satse store penger og få spenningsutløsning nesten kontinuerlig. Dessverre setter man seg selv først og glemmer andre - familien, ansatte, kunder.
Men begynnelsen er ofte lykkelig.
– Mange spilleavhengige kan fortelle at de vant en stor gevinst ganske tidlig. Det gir en illusjon om at de har et talent for å tjene penger fort, at de kan mestre, har teft og kunnskap, for eksempel om aksjer, sier Hansen.
Det har Brandsdal bekreftet:
– Jeg trodde jeg hadde peiling, og jeg hadde flaks flere ganger. Jeg kunne tjene opptil 50.000 kroner på en uke.
Veien ut
– Hvor kan man få hjelp?
– Spilleavhengighet er ekstremt skambelagt. Når det gjelder de som spekulerer i aksjer, er det nok få som henvender seg til Blå Kors Senter, selv om de sikkert kunne fått god hjelp der. De som driver med aksjer tar nok eventuelt heller kontakt med privatpraktiserende, for eksempel psykologer, sa Marianne Hansen.
Spilleavhengighet er ekstremt skambelagtPsykolog Marianne Hansen, Sirius
– Er noen ekstra disponert for spillegalskap?
– Det er ikke noe som skulle tilsi at dette er medfødt, men hvis man vokser opp i en familie der det er mye fokus på gambling, trading og kjappe penger, er man mer utsatt.
Alt fra Poker til aksjeinvesteringer kan være en flukt, en søken etter spenning.
– De som er spillegale, bør de være helt avholdende?
– Det er i hvert fall veldig vanskelig å spille kontrollert. Hvis handlene skjer raskt, kan det være vanskelig å kjøle seg ned mellom hver handel. Det er nok lettere å la helt være enn å prøve litt, det vet alle som for eksempel har forsøkt å slutte å røyke.
Lider i det skjulte
Randi Skjerve er psykologspesialist og har jobbet med spilleavhengighet ved Blå Kors Senter.
– Vi har hatt to-tre stykker i året som har deltatt i et behandlingsopplegg for spilleavhengighet når det gjelder aksjer, fortalte hun.
Men det er bare toppen av isfjellet.
– Det er flere som sier at antallet som sliter er mye større, men at terskelen for å søke hjelp er høy.
Skjerve forklarte det slik:
– For de som blir avhengige, blir aksjehandelen det viktigste i livet, og for mange kan det bli en sentral del av identiteten å lykkes med aksjehandel.
– De opplever at suksess og tap avhenger av kunnskap og ferdigheter. Når de ikke lykkes, er det et stort nederlag.
Dessuten kan det være at de har tapt mye penger.
(Det kan ha skjedd endringer i regler og livssituasjon etter at denne artikkelen sto på trykk første gang).
